Datasets:

navjordj

/

SNL_summarization

like 3

https://snl.no/bibelens_b%C3%B8ker

2023-01-31

bibelens bøker

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Kristendom,Det nye testamentet

Bibelens to skriftsamlinger, Det gamle testamente og Det nye testamente, består av henholdsvis 39 og 27 bøker.

Betegnelsen «testamente» stammer fra den latinske bibeloversettelsen Vulgata, hvor det greske diatheke, 'pakt, testamente', er oversatt med testamentum. Betegnelsen uttrykker forestillingen om kristendommen som en ny pakt mellom Gud og mennesker; Bibelen består altså av den gamle og den nye pakts bøker. Det gamle testamente Dette inneholder 24 skrifter. Da flere av disse skriftene er delt i to bøker, kan en totalt telle 39 bøker slik de norske bibeloversettelsene gjør. Skriftene kan inndeles i tre grupper: 1) «Loven» (thora) som er de fem Mosebøker; 2) «Profetene» (nebi'im) som igjen faller i to klasser: de tidligere som er Josva, Dommerne, Samuelsbøkene og Kongebøkene, og de senere som er Jesaja, Jeremia, Esekiel og de tolv mindre profeter; 3) «Skriftene» (ketubim) som er de resterende skrifter, hvis avgrensning gjenstod til sist: Krønikebøkene, Salmenes bok, Job, Salomos ordspråk, Rut, Høysangen, Forkynneren, Klagesangene, Ester, Daniel og Esra.Alle Det gamle testamentets skrifter er skrevet på hebraisk med unntak av noen arameiske avsnitt i sene skrifter, som Daniel (2,4–7,28) og Esra (4,8–6,18; 7,12–26).Skriftene er blitt til over svært lang tid, og det pågår innenfor dagens forskning en stadig diskusjon om deres alder og forfatterskap. Også avgrensingen av denne kanon foregikk i stadier over lang tid og ble ikke endelig avsluttet før i siste del av 1. årh. e.Kr. At mange jøder i diaspora var gresktalende, førte i 3.–1. årh. f.Kr. (muligens særlig i Alexandria) til versjoner på gresk som kalles Septuaginta. Her finnes ikke samme tredeling som i den hebraiske kanon ved at det ikke skjelnes mellom «Profetene» og «Skriftene». Viktigere er at tekster som i henhold til den hebraiske kanon regnes som apokryfe (se apokryfer), er tatt med. Septuaginta-tradisjonene går med andre ord tilbake til før den endelige avgrensning av en hebraisk kanon.Oldkirken overtok i hovedsak Septuaginta som sin skriftsamling, selv om enkelte kirkelærere, som den latinske bibeloversetter Hieronymus, bare ville anerkjenne de skrifter som fantes i den hebraiske kanon. På to synoder (Hippo 393, Kartago 397) ble den vide kanon (dvs. med apokryfene inkludert) fastslått.Den romersk-katolske kirke vedtok på det motreformatoriske konsilet i Trient 1545–63 at de apokryfe skrifter skulle anerkjennes som likeverdige med øvrige skrifter i kanon, men gjorde unntak for 3. og 4. Esra og Manasses bønn, som ble satt etter Det nye testamente som et tillegg til selve Bibelen. Trientkonsilet fastsatte også Vulgata som den offisielle katolske kirkebibel. Når det gjelder kanons omfang, sluttet den østlige kirke seg til den romerske oppfatning på en synode i Jerusalem 1672. Spørsmålet om Bibelens kanoniske omfang var altså i reformasjonstiden et åpent og delvis omstridt spørsmål. De protestantiske kirkene anerkjenner gjennomgående bare de skrifter som inngår i den hebraiske kanon, men i noen bibelutgaver er apokryfene tatt med som et tillegg. Det nye testamente Dette inneholder de fire evangelier, Apostlenes gjerninger, 13 brev som bærer Paulus' navn, Hebreerbrevet, Jakobs brev, 2 brev som bærer Peters navn, 3 Johannesbrev, Judas' brev og Johannes Åpenbaring. Alle er skrevet på gresk, dvs. på koiné som var den hellenistiske verdens administrasjons- og talespråk.De første kristne hadde Det gamle testamente som sin hellige skrift – lest i lys av troen på Jesus Kristus. Først gradvis etablerte Oldkirken en felles og særskilt kristen skriftsamling som fikk kanonisk status. Mot slutten av 100-tallet sees konturene av en kjernesamling som omfattet de fire evangelier, Apostlenes gjerninger, Paulusbrevene, 1 Peters brev og 1 Johannes' brev. De øvrige var omstridt, og et skrift som Johannes Åpenbaring ble ikke anerkjent i østkirken før sent på 300-tallet og da forutsatt en viss tolkning. Noen kirker inkluderte dessuten i en tidlig fase skrifter fra de apostoliske fedre i sine samlinger.Det har vært vanlig å anta at kanoniseringsprosessen skjøt fart som et ledd i en kirkelig forsvarsstrategi mot det man regnet som kjetterske tekster og tolkninger, i første omgang Markion, montanister og ulike gnostiske grupperinger. Dette har nok spilt en rolle, men samlingen av skrifter hadde allerede begynt før Markion på 100-tallet e.Kr. forsøkte å skape en renset og redusert versjon. Den viktigste drivkraft har heller vært bruken av tekster i gudstjeneste og undervisning.En sluttet katalog med 27 skrifter møter vi første gang hos Athanasius i 367 e.Kr., og på synodene i Hippo og Kartago ble denne kanon anerkjent av den vestlige kirke. Det er dessuten sannsynlig at en først på denne tid kunne produsere en kodifisert tekstutgave, dvs. innbundet som en bok, som var stor nok til å omfatte alle skriftene i én bok.Luther tok i sin betydningsfulle oversettelse med alle de nytestamentlige skrifter, men forsynte dem med forord hvor særlig to av dem (Jakobs brev og Johannes Åpenbaring) ble skarpt kritisert. Les mer i Store norske leksikon Bibelen Det gamle testamente Det nye testamente Eksterne lenker Bibel.no

https://snl.no/Charles_Waddell_Chesnutt

2023-01-31

Charles Waddell Chesnutt

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Nord- og Mellom-Amerikas litteratur,USAs litteratur,USAs litteratur på 1800-tallet

Charles Waddell Chesnutt var en amerikansk forfatter, men hadde også en vekslende karriere som lærer, journalist og jurist. Han ble født i Cleveland, Ohio,

Han var så lys i huden at han kunne velge om han ville fremstille seg som «hvit» eller «svart», og i The Goopered Grapevine og andre noveller han publiserte i det prestisjetunge tidsskriftet Atlantic Monthly skjulte han sin etniske identitet bak en velstående og konservativ fortellerfigur. Men i disse novellene, som ble utgitt i boken The Conjure Woman (1899), er det gjennom fortellingene i fortellingene, lagt i munnen på en eldre tidligere slave, at Chesnutt illustrerer slaveriets umenneskelighet.Han stod mer åpent frem med sine kritiske holdninger i novellesamlingen The Wife of His Youth and Other Stories of the Color Line (1899) og de to romanene The House Behind the Cedars (1900) og The Colonel's Dream (1905). Den kjølige mottagelsen disse fikk førte imidlertid til at han avbrøt en lovende forfatterkarriere og arbeidet resten av sitt liv som jurist. Les mer i Store norske leksikon USAs litteratur

https://snl.no/Belize

2023-01-31

Belize

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Nord- og Mellom-Amerika,Belizes geografi

Belize er et konstitusjonelt monarki i Mellom-Amerika, på Yucatán-halvøya ved Karibiske hav. Landet grenser til Mexico i nord og nordvest, og til Guatemala i vest og sør. Belize er et utviklingsland som ligger utsatt til for orkaner og oversvømmelser. Det het Britisk Honduras til 1973.

Belize er det eneste landet i Mellom-Amerika som har engelsk som offisielt språk. Kulturelt og historisk er Belize en del av Karibia. Hovedstad er Belmopan, men Belize City er største by.Belize (navnet) har uklart opphav, men er trolig et gammelt maya-indiansk navn på elva Belize, «sølevann».Nasjonalsang er «Land of the Free» («De fries land»). Geografi og miljø Belize er tilnærmet rektangulært av form og måler cirka 280 kilometer nord–sør og omkring 100 kilometer på det bredeste øst–vest. Landets nordlige del og kystområde er lavt og sumpet. Mange steder har tett regnskog. Ambergris Caye er største øy.Utenfor kysten er det en rekke koralløyer og Belize Barrier Reef, som er en del av Mesoamerican Reef System og Jordens nest største barriererev. I sør ligger de lave Mayafjellene med Doyle’s Delight, 1124 meter over havet, som landets høyeste punkt. Belize ligger mellom elvene Hondo og Sastoon; elva Belize renner gjennom midten av landet.Klimaet er tropisk og svært varmt og fuktig. Middeltemperatur i Belize City er 28 °C i august–september og 24 °C i desember. Årsnedbøren varierer mellom 4600 millimeter i sør og 1350 millimeter i nord. I det sørlige høylandet er det kjøligere året rundt. Spesielt kysten hjemsøkes ofte av ødeleggende orkaner.Mer enn 60 prosent av arealet er skogdekt. I nord er det løvskog med arter som mahogni, jerntre og sapote. I sør er det høyere skog hovedsakelig med eik, furu og vestindisk seder (kubaseder). Det er store sumpskoger omkring elvene. Ved kysten er det mangrovevegetasjon. 36 prosent av landarealet er vernet.Det rike dyrelivet har arter som jaguar, puma, brølaper, halvbjørner, bairdtapir, beltedyr, sjøku, amerikansk krokodille og mange arter av skilpadder og reptiler. Fuglelivet omfatter blant annet papegøyer, trogoner, tukaner, manakiner og kolibrier. Belize Barrier Reef har mer enn 100 korallarter og mer enn 500 fiskearter. Les mer om Belizes geografi og Plante- og dyreliv i Belize. Stat og politikk Belize er et konstitusjonelt monarki innenfor Samveldet av nasjoner. Statsoverhode er den britiske monarken, som representeres av en generalguvernør. Nasjonalforsamlingen har to kamre, et senat med 12 medlemmer og et Representantenes hus med 31 medlemmer. Statsministeren utnevnes av generaldirektøren og er lederen av majoriteten i Representantenes hus. Det er valg hvert femte år.Landet er inndelt i 6 distrikter.Forsvaret består av en hær, en reservehær og en luftving som inkluderer en spesialbåtenhet. Militærtjeneste er frivillig for begge kjønn.Belize er medlem av blant annet FN og FNs særorganisasjoner, Verdens Helseorganisasjon, Verdens handelsorganisasjon og The Commonwealth of CARICOM (Det karibiske fellesskap). Les mer om Belizes politiske system. Folk og samfunn Den meget heterogene befolkningen består av 52,9 prosent mestiser, 25,9 prosent kreoler og 11,3 prosent maya. Garifuna, som er etterkommere av slaver og karib-folk fra øya Saint Vincent, utgjør 6,1 prosent (CIA World Fact Book, 2015).Folketettheten er lav; kystområdene er tettest befolket. Omkring 23 prosent av befolkningen er analfabeter.Om lag 16 prosent av belizere bor i utlandet, mens om lag 15 prosent av befolkningen er immigranter. 62,9 prosent av befolkningen taler engelsk, 56,6 spansk, 44,6 prosent kreolsk (summen overstiger 100 prosent da flere har oppgitt mer enn ett talespråk).40,1 prosent er romersk-katolikker og 31,5 prosent er protestanter, mens 10,3 prosent bekjenner seg til andre religioner. 15,5 prosent er uten religion (2010).Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 70,17 år for kvinner og 68,88 år for menn (2014). Les mer om Belizes befolkning. Historie Området som er dagens Belize var omfattet av mayakulturen. Spaniere utforsket kysten i 1531 og anså området som uinteressant. Engelske og skotske nybyggere slo seg ned fra 1638, drev piratvirksomhet og brukte slaver fra Jamaica til hogst og utførsel av tømmer. Flere ganger prøvde spanierne forgjeves å drive britene ut med makt. Etter mange stridigheter, først med spanierne og senere med Mexico og Guatemala, annekterte britene området og proklamerte det som kolonien Britisk Honduras i 1862 og som kronkoloni i 1871. Britisk Honduras var underordnet Jamaica til 1884.Britene frasa seg ansvaret for å bygge en vei mellom Belize City og Guatemala City i 1867. I ettertid gjentok Guatemala flere ganger krav om veibyggingen og foreslo i 1936 at britene skulle avstå den sørlige delen av Britisk Honduras.Kronkolonien fikk indre selvstyre i 1964. I mai 1970 ble hovedstaden flyttet til Belmopan. Navnet Britisk Honduras ble avskaffet i 1973. I henhold til en avtale mellom Guatemala og Storbritannia fikk Belize full uavhengighet i 1981.Rundt århundreskiftet førte orkanene Keith og Iris til store ødeleggelser. I 2002 gjorde Guatemala og Belize fremskritt for å få en slutt på den lange grensestriden, men grensen mellom Guatemala og Belize er fremdeles omtvistet. Les mer om Belizes historie. Økonomi og næringsliv Landet har store tømmerreserver. Mesteparten av tømmeret, som er en viktig eksportvare, fløtes på elver til sagbruk ved kysten. Jordbruket sysselsetter omkring 30 prosent av de yrkesaktive og utgjør nærmere 90 prosent av eksportinntektene. De viktigste salgsproduktene er sitrusfrukter, sukker og bananer; det eksporteres også kakao, kokosnøtter og jordnøtter. Mais, ris, bønner, søtpoteter og grønnsaker dyrkes til eget forbruk. Av husdyr er kveg viktigst. Det drives fiske av blant annet hummer, reker og havskilpadder.Den beskjedne industrien baserer seg mest på foredling av jordbruksprodukter og konfeksjon. Det utvinnes noe mineraler som dolomitt, bauxitt, kassiteritt og gull; bare kalkstein eksporteres.Turisme er Belizes største næring etter jordbruk. Det satses mye på økoturisme, med vekt på dykking, fiske, rafting, båtsport, flora, fauna og mayaruiner.Økonomiske bidrag fra utvandrede familiemedlemmer er en viktig inntektskilde. Les mer om Økonomi og næringsliv i Belize. Kunnskap og kultur Det er obligatorisk 8-årig skole for barn mellom 6 og 14 år. Halvparten fortsetter i 4-årig videregående skole. Deretter kan de velge mellom 2-årig yrkesskole og 2-årig junior college, som gir rett til å studere. University of Belize er eneste universitet. Om lag 30 prosent av befolkningen over 15 år er analfabeter.Det er ingen dagsaviser, men 4 store ukeaviser. Belize har pressefrihet. Det er 4 nasjonale radiostasjoner og 3 nasjonale fjernsynsstasjoner; i tillegg er det en rekke lokale radio- og fjernsynsstasjoner.Musikken er en blanding av kreolsk musikk, mestizo-musikk, garfuna-musikk og maya-musikk. Moderne musikk preges av lokal reggae, reggaeton, punta, soca, dancehall, metal, rock og hiphop, dessuten kommersiell britisk og amerikansk musikk.Kjente forfattere er blant annet poeten Raymond Barrow (1920–2006), poeten, dramatikeren, maleren og skulptøren George Seymour Gabb (1928–2007) og forfatteren Zee Edgell (1940–2020). Les mer om Skole og utdanning i Belize. Belize og Norge Norge er representert i Belize ved et honorært generalkonsulat i Belize by. Den norske ambassaden i Mexico er ansvarlig norsk ambassade i landet. Belize har ingen ambassade i Norge. Nærmeste representasjon er High Commission of Belize in London. Les mer i Store norske leksikon Karibia Samveldet av nasjoner Yucatán Eksterne lenker Om Belize på Globalis.no Utenriksdepartementets landsider om Belize BBCs landside om Belize CIA World Factbook om Belize Offisielle nettsider for Belize Turistinformasjon (offisielle sider)

https://snl.no/aes

2023-01-31

aes

Store norske leksikon,Økonomi og næringsliv,Penger,Eldre mynter og pengeenheter

Aes, eller as, var en romersk bronsemynt. Den fungerte som grunnominal i det første romerske myntsystemet.

As kunne deles i tolv uncia. Da romerne rundt år 211 fvt. innførte denaren i sølv, tilsvarte denne ti as. Rundt år 141 fvt. ble verdien av as redusert, slik at det gikk 16 as på en denar.Bortsett fra en kort periode (48–45 fvt.) under Julius Cæsar ble det ikke slått as mellom 84 fvt. og 18 fvt. Augustus gjennomførte en myntreform i 23 fvt. og etablerte kobbermyntene as, dupondius (to as) og sestertsius (fire as).Opprinnelig vekt var om lag 273 gram. Dette var trolig en gammelromersk eller italisk pundvekt, libral-as. Vekten ble nedsatt i flere etapper. 90 fvt. ble den fastsatt til 1/24 libral = ½ unse, semuncial-as.De eldste typen av as (Aes grave) var støpt. Fra om lag 200 fvt. innførtes en ny type as, som var preget (aes signatum). Asens myntbilder, Janus-hodet på forsiden, skipsstavn og verdiangivelse på baksiden, holdt seg gjennom hele republikktiden.I keisertiden hadde as en vesentlig betydning som regningsmynt. I senere keisertid gikk den også ut av bruk i denne funksjonen.Forut for den støpte asen ble det brukt bronsebarrer, kalt aes rude (rå, ubearbeidet).Guillaume Budés avhandling De asse et partibus eijus fra 1514 som er Europas første bok om mynter og numismatikk, oversettes til «Om as'en og dens deler». Les mer i Store norske leksikon numismatikk mynt

https://snl.no/Teater_i_Bulgaria

2023-01-31

Teater i Bulgaria

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Film, TV og teater,Teater,Ulike lands teatertradisjoner

Bulgarsk teaterhistorie går ikke lenger tilbake enn til midten av 1800-tallet. Det lar seg forklare ut fra det århundrelange tyrkiske politiske herredømme og ut fra den gresk-ortodokse kirkens kontroll med kulturlivet. De første initiativene for å skape et bulgarsk teater er da også sterkt knyttet til den nasjonale frigjøringen. Selvstendigheten ble oppnådd i 1878, men de første teateroppførelsene var i 1856 da en serbisk komedie ble vist for et kaffehuspublikum, og samme år ble også et tysk melodrama vist som privat forestilling i Lom, iscenesatt av Krastu Pisjurka.

Den første bulgarske teatergruppen ble grunnlagt i Brăila, Romania, i 1865. Forfatteren Ivan Vazov kom med sine historiske og patriotiske skuespill til å prege teaterutviklingen etter 1878. To teaterkompanier ble startet i Sofia i 1888 og 1892, noe som førte til opprettelsen av et nasjonalteater som flyttet inn i egen bygning i 1907. Dette gav arbeidsmuligheter for en lang rekke skuespillere og iscenesettere med utdanning og erfaring fra andre land i Europa, noe som også gav det nye bulgarske teateret en samtidsorientering. Det kommer til uttrykk i det repertoaret som ble spilt, med Ibsen, Tsjekhov, Strindberg og Hauptmann. Nasjonalteaterets bygning ble ødelagt av brann i 1923, og opprøret mot den bulgarske tsaren i 1925 førte til en forfølgelse av intellektuelle som kostet livet til mange av de som stod for innføringen av modernismen i teateret. Det gjaldt også poeten Geo Milev (1895–1925), som var sjef for nasjonalteateret som innførte den tyske ekspresjonismen ved å sette opp et stykke av Ernst Toller. Nyere tid I 1929 åpnet et nytt nasjonalteater som fikk navn etter Ivan Vazov, og som var utstyrt med tidens beste sceneteknikk. Da Bulgaria i 1948 ble erklært folkerepublikk, fikk landet også et eget institutt for teaterkunst (VITIS), og et nært samarbeid mellom regissører og dramatikere skapte et nytt nasjonalt repertoar basert på ensemblespill. Regissøren M. Andonov brukte også fri improvisasjon som metode i arbeidet med skuespillerne og i 1970- og 1980-årene ble bulgarske regissører og dramatikere kjent i utlandet.Bulgaria har i underkant av 60 repertoarteatre mot 13 før andre verdenskrig. Dette har skapt grobunn for en viss internasjonal orientering, og av yngre regissører kan nevnes Ivan Stanev. Han har arbeidet mest i Tyskland og har deltatt på internasjonale festivaler. Les mer i Store norske leksikon Bulgaria Skole og utdanning i Bulgaria Massemedia i Bulgaria Bulgarias litteratur Musikk i Bulgaria Dans i Bulgaria Arkitektur i Bulgaria Kunst i Bulgaria

https://snl.no/dvergpinscher

2023-01-31

dvergpinscher

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Landbruk,Husdyr,Hund,Hunderaser

Dvergpinscher er en tysk miniatyrhunderase. Siden den første bosetning har man hatt pinscherlignende rottehunder i Sør-Tyskland.

Blant disse hundene forekom det av og til miniatyrvalper, som ble avlivet fordi de ble sett på som unyttige. I de første tyske hundeutstillingers tid var den engelske toy manchester terrier meget populær; men etter hvert oppdaget man at pinscherminiatyren var sunnere, og den fortrengte snart konkurrenten fullstendig. Beskrivelse Den er elegant, og kvadratisk. Mankehøyde er 25–30 cm. Den har langt, smalt, mest mulig jevnt kileformet hode med middels store øyne og høyt ansatte ører. Den har kort, glatt, og glinsende pels som er svart med rødbrune tegninger, ensfarget rød eller rødbrun. Les mer i Store norske leksikon Hund Hunderase Liste over hunderaser hundens historie

https://snl.no/Carl_Albert_Andersen

2023-01-31

Carl Albert Andersen

Store norske leksikon,Sport og spill,Friidrett,Hopp

Carl Albert Andersen var en norsk idrettsutøver som drev med friidrett og turn. Han representerte IF Ørnulf, Oslo og Oslo Turnforening.

Andersen kom på tredjeplass i stavsprang under OL i Paris i 1900 med 3,20 meter som var nordisk rekord. I dette mesterskapet ble det bare utdelt gull- og sølvmedaljer. Andersen tok også fjerdeplass i høyde med et hopp på 1,70 meter.Han vant olympisk gull i lagturn under ekstralekene i Athen i 1906 og tok OL-sølv i samme gren i London i 1908.Andersen ble norgesmester i både stavsprang og høyde i 1896 med henholdsvis 2,65 meter og 1,60 meter, i 1897 med 2,90 meter og 1,67 meter og i 1900 med 3,10 meter og 1,65 meter. Han satte norske rekorder i begge øvelser. Les mer i Store norske leksikon friidrett turn

https://snl.no/Georges_Bizet

2023-01-31

Georges Bizet

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Klassisk musikk,Den klassiske musikkens historie,Klassisk musikk på 1800-tallet,Internasjonale klassiske komponister og verker på 1800-tallet

Georges Bizet var ein fransk komponist, som først og fremst er kjend for operaen Carmen. I dag blir Bizet rekna som ein av dei største komponistane Frankrike har skapt, og ein komponist utan like innan fransk teatermusikk.

Biografi Alexandre César Léopold Bizet var fødd i Paris og døydde i Bougival i Frankrike. Han voks opp i ein musikalsk familie og fekk musikkundervisning frå femårsalderen. Han vart mest truleg elev ved konservatoriet i Paris allereie ti år gammal og studerte der fram til 1857. Her studerte han komposisjon med Jacques Fromental Halévy og Charles Gounod som lærarar. I 1869 gifta Bizet seg med dottera til sin tidlegare lærar Halévy. I tida rundt den fransk-tyske krigen var han innrullert i Nasjonalgarden. Bizet vart utnemnt til riddar av Æreslegionen 3. mars 1875, dagen før premieren på Carmen. Han døydde på høgda av komponistvirket sitt, berre 36 år gamal. Komposisjonar Bizet sin musikk er melodiøs og rytmisk raffinert, med fargerik, klar og oppfinnsam instrumentasjon. Han hadde ei framifrå evne til å levandegjere personar og situasjonar. Han arbeidde rastlaust og lét vere å fullføre eller kasserte mange verk, noko musikkforskinga hevdar kom av Bizet si manglande sjølvtillit. Bizet hadde store vanskar med å slå igjennom som komponist og den modne perioda hans vart svært kort. Det eldste Bizet-verket som framleis vert framført er den energiske Symfoni nr. 1 (1855), skriven med ein eineståande moden teknikk, endå komponisten berre var 17 år gamal. Symfonien viser påverknad frå både Felix Mendelssohn og Franz Schubert. I 1856 vann Bizet ein konkurranse som operettekomponisten Jaques Offenbach arrangerte, med einaktsoperaen Le docteur Miracle, som vart framført offentleg året etter. Kantaten Clovis et Clotilde sikra han prisen «Prix de Rome» som 19-åring i 1857. Dette var ein pris med stipend og fritt opphald i tre år i Villa Medici i Roma, delt ut av den franske staten til framståande utøvarar innanfor ulike kunstgreiner. Utanom det obligatorisk opphald i Roma sette ikkje prisen mange krav til Bizet, og han fullførte relativt få verk dei tre åra han budde i Roma. Etter Roma-opphaldet busette Bizet seg i Paris-området. Han fekk tilbod om å skrive ein fullengdes opera for Théâtre Lyrique, og Perlefiskarane fekk premiere hausten 1863. Han arbeidde elles dels ved teateret og underviste noko. Bizet var ein pianist av ypperste klasse, som til og med vart sett høgt av Franz Liszt. Han arrangerte klaveruttog og dansemusikk for fleire musikkforlag, i tillegg til å verke som operarepetitør. Av dei neste operaene hans vart Ivan IV aldri framført, og La jolie fille de Perth var ikkje sterk nok til å få nokon varig effekt. Ei rad andre prosjekt vart påbyrja og avbrotne, dels på grunn av dårleg økonomi i teatra, dels Bizet si varierande gjennomføringsevne og andre uheldige omstende, mellom anna den fransk-prøyssiske krigen i 1870 og Pariskommunen i 1871. Etter opprøret i Paris i 1871 la Bizet frå seg alle gamle prosjekt og skreiv i staden einaktsoperaen Djamileh (1871). Dette var eit langt betre verk, sjølv om mottakinga var meir negativ enn musikken fortente. Same år skreiv han pianosuiten Jeux d'enfants, som han seinare arrangerte for orkester. Ein etterlengta publikumssuksess kom med orkestersuiten frå skodespelet L'Arlésienne i november 1872. Året etter vart prestisjeprosjektet Don Rodrigue avbrote fordi Opéra-teatret brann ned i oktober 1873, der berre delar av musikken overlevde. Bizet sitt store bidrag til operalitteraturen var Carmen (1875), som òg vart det siste verket hans. Operaen var sjokkerande i samtida, både på grunn av det seksuelt lada innhaldet og Carmen sin valdelege og realistiske død på scena i slutten av operaen. Musikken representerer høgdepunktet i Bizet sin produksjon og kombinerer nokre av dei mest kjende melodiane i operahistoria med stor dramatisk teft og gode karakterportrett. Då brannen råka Opéra-teatret i 1873, hadde Bizet hadde allereie skrive delar av operaen Carmen, men hadde lagt det bort på grunn av den utfordrande handlinga. Men då Opéra Comique-teatret gav han nytt klarsignal i 1874, gjekk han i gang med å fullføre verket. Operaen vart i stor grad dårleg motteken i pressa, medan publikum var lunkne, men noko meir positive. Komponisten døydde overtydd om at Carmen var ein fiasko. Like etter vart operaen sett opp i Wien, der han vart ein kjempesuksess med lovord frå prominente komponistar som Richard Wagner og Johannes Brahms. Snart vart Carmen sett opp over heile Europa, og ringen var slutta då nyoppsetjinga i Paris i 1883 vart ein strålande suksess. Bizet var aldri særleg innovativ musikalsk sett, men skildringane av underklassekarakterane i Carmen fekk mykje å seie for seinare operakomponistar, særleg i den italienske verismo-bølgja, der Giacomo Puccini var ein av hovudfigurane. Både Carmen og Perlefiskarane nyttar såkalla eksotismar, som er handlingar lagde til kulturar som dåtida sitt franske publikum fann eksotiske. Ettermæle Det er få operaer som i ettertid har oppnådd ein slik popularitet verda over som Carmen. Verka til Bizet og omdømet hans i musikkhistoria var lenge omdiskutert, trass i dei svært positive omtalene frå komponistar som Brahms, Wagner, Claude Debussy, Richard Strauss og Igor Stravinskij. Av Bizet sine orkesterverk er dei to suitane frå musikken til Alphonse Daudet sitt skodespel L'Arlésienne best kjende, men også Symfoni nr. 1 blir framleis spelt. Les meir i Store norske leksikon opera Carmen – opera Musikk i Frankrike Perlefiskarane Litteratur Dean, Winton: Georges Bizet : his life and work, 1965 Grout, Donald Jay et al.: A History of Western Music, Sixth Edition. New York, 2001 Rabe, Julius: Georges Bizet : en minnesteckning, 1925 Stricker, Rémy: Georges Bizet, 1838-1875, 1999

https://snl.no/dekarburisering

2023-01-31

dekarburisering

Store norske leksikon,Realfag,Kjemi,Elektrokjemi og metallurgi,Legeringer,Stål og andre jernlegeringer

Dekarburisering, tidligere kalt avkulling, er en prosess som senker innholdet av karbon i fast jern og stål gjennom reaksjoner på materialets overflate med oksiderende stoffer som luft, vanndamp, og karbondioksid.

Normalt er dekarburisering en uønsket effekt av varmebehandling av stål. Stålets hardhet og styrke blir nedsatt i de dekarburiserte områdene nær overflaten.Tilsiktet dekarburisering foregår ved adusering.Fjerning av karbon fra flytende jern og stål betegnes vanligvis fersking. Dette er et normalt trinn ved fremstilling av stål. Les mer i Store norske leksikon metallurgi fysikalsk metallurgi stål adusering fersking

https://snl.no/Clausholm

2023-01-31

Clausholm

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Arkitektur og landskap,Kirker, slott og gårder,Storgårder og herregårder,Utenlandske storgårder og herregårder

Clausholm er et slott og gods i Danmark, Jylland, sørøst for Randers. Eiendommen omfatter omkring 10 000 dekar, mer enn halvparten skog.

Godset er kjent siden 1300-tallet, og har blant annet tilhørt slektene Panter, Brock og Gjøe, og fra 1686 storkansler Conrad Reventlow, som var far til Frederik 4s annen dronning Anna Sofie. Kongen kjøpte godset av sin svigermor i 1718, og etter hans død ble det brukt som forvisningssted for dronningen. Fra 1757 tilhørte Clausholm slekten Huitfeldt, og fra 1800 slekten Schilden, som i 1810 gjorde godset til fideikommiss (opphevet 1925). Clausholm slott Clausholm slott er et trefløyet anlegg i to etasjer, omgitt av en vollgrav. Slottet ble oppført i barokkstil av Conrad Reventlow i årene 1693–1699 på en eldre borgs grunn. Interiørene fra storkanslerens og Anna Sofies tid er bevart. Les mer i Store norske leksikon slott arkitektur i Danmark Danmarks historie

https://snl.no/Ove_Laurentius_Ekman

2023-01-31

Ove Laurentius Ekman

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Arkitektur og landskap,Arkitekter og arkitektur-institusjoner,Norske arkitekter fram til 1900

Ove Laurentius Ekman var en norsk arkitekt. Han var en av landets mest produktive arkitekter på 1800-tallet.

Bakgrunn Ekman var utdannet ved Den kongelige Tegneskole i Oslo, i Westfalen og i München. Fra 1872 var han assistent hos Jacob Wilhelm Nordan, men startet snart egen praksis i Oslo. Fra ca. 1890 hadde han praksis i samarbeid med Einar Smith, fra 1910 også med Carl Michalsen. Bygninger Ekman var en av landets mest produktive arkitekter på 1800-tallet. Han tegnet en rekke bygninger, særlig forretningsgårder og skoler, spesielt i Oslo i forbindelse med den intense byggevirksomheten i 1890-årene. Stilmessig er de fleste byggene utført i nyrenessanse, men etter hvert også i nybarokk. Blant hans mer kjente arbeider er Uranienborg skole, Bjølsen skole og Kampen skole i Oslo (alle fra 1886), den tidligere Vestheim skole, nå Den franske skole i Oslo, Lycée René Cassin (1893/1897), Lillehammer sparebank og festivitetslokale (1892–1896), Strømsø skole og Bragernes skole i Drammen (1893), City-passasjen (1897–1898) og Magnusgården på hjørnet av Karl Johans gate og Rosenkrantz' gate i Oslo (1899).Han hadde en rekke offentlige verv og virket som jurymedlem i flere viktige arkitektkonkurranser i 1890-årene. Les mer i Store norske leksikon Ove Ekman i Norsk biografisk leksikon Ove Ekman i Norsk kunstnerleksikon arkitektur i Norge nyrenessanse nybarokk

https://snl.no/aprilsnarr

2023-01-31

aprilsnarr

Store norske leksikon,Historie,Kulturhistorie,Folkelige skikker og tradisjoner

Aprilsnarr vil si å narre noen den 1. april. Den som lar seg lure, blir høylytt kalt aprilsnarr av den som står bak spøken. Skikken går igjen i de fleste land i den vestlige kulturkrets.

Historikk Bakgrunnen for skikken med aprilsnarr er temmelig uklar. En teori går ut på at tradisjonen kan føres tilbake til overgangen fra den julianske til den gregorianske kalenderen som fant sted i de katolske land i 1582. Det ble da bestemt at nyttårsdag skulle legges til 1. januar. Da en del franskmenn ikke rettet seg etter pavens påbud og holdt fast ved den tradisjonelle nyttårsfeiringen 1. april, ble de kalt narrer og utsatt for narrestreker. I Frankrike kalles 1. april poisson d'avril («aprilfisk»). Uttrykket refererer til en gammel skikk som går ut på å feste et bilde av en fisk på ryggen til den uvitende personen som utsettes for spøken.Overgangen fra vinter til vår har blitt feiret med løsslupne fester i mange land. Kanskje kan skikken med å narre folk settes i forbindelse med disse festene. Våren kommer senere til Norden enn landene sør i Europa, og narreskikken kan noen steder knyttes til 1. mai. Den som gikk på limpinnen, ble kalt maikatt eller maigås. Maikatt er kjent fra Danmark og Midt-Norge. Ifølge dansk folketro skulle katter født i mai ha dårlig syn og være dårlige musefangere. Benevnelsen maigås er vanligere i Norge. Kanskje kan det ha sammenheng med at 1. mai var gauksmesse og at fuglen på primstaven ble tolket som en gås. Måter å narre på Mange ser sitt snitt til å lure venner, kolleger eller slektninger 1. april. Spøken kan gå ut på å få en til å hente eller kjøpe noe som ikke eksisterer, for eksempel en skrutrekker for venstrehendte eller en stav med bare én ende. På denne dagen kan man også bli utsatt for rampestreker. Det kan for eksempel være at en som passerer gjennom en dør, får en bøtte vann i hodet til tilskuerens forlystelse. Eller det kan være studenter som plasserer en bil i uvanlige omgivelser. Det kan også være at man prøver å innbille folk utrolige ting.Størst effekt har aprilspøker som blir kommunisert gjennom massemedia. Avisene kom tidlig på banen når det gjaldt slike lurerier. 1. april 1936 hadde Honolulu Star-Bulletin en oppsiktsvekkende historie om at det var funnet et vikingskip i et stenbrudd nær Waimanalo, Oahu. Funnet ble nøye beskrevet og fremstillingen virket troverdig helt til det mot slutten av artikkelen stod at det i stevnen var en innskrift som ble tolket som «APRILSNARR».Aftenposten klarte å lure mange i Oslo 1. april 1950. Avisen skrev at Vinmonopolet hadde gått tom for flasker, men at de som møtte med bøtter, skulle få kjøpe inntil 5 liter avgiftsfri vin svært billig. Denne spøken er senere gjentatt flere ganger. Tilbakeholdne media Det har vært en tradisjon for at norske medier har narret sine lesere med utrolige historier 1. april. De aller fleste større aviser og NRK har likevel sluttet med denne praksisen. Grunnen er fokuset på falske nyheter. For media er det viktig å fremstå som pålitelige og troverdige. Det er likevel ikke alle aviser som har gitt opp å føre sine lesere bak lyset med en aprilspøk. Les mer i Store norske leksikon april

https://snl.no/%C3%98ystein_Elgar%C3%B8y

2023-01-31

Øystein Elgarøy

Store norske leksikon,Realfag,Astronomi,Sol og stjerner

Øystein Elgarøy var en norsk astrofysiker. Han var dosent i astrofysikk i 1968, professor i 1982–1993 og seniorforsker i 1994–1998 ved Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo. Hans sønn, Øystein Elgarøy (født 1972), er professor i astrofysikk ved samme institutt fra 2005. Organist og komponist Jan Elgarøy (1930–2018) var hans bror.

Den eldre Øystein Elgarøy var internasjonalt anerkjent for sine studier av radiostråling fra solens ytre atmosfære; solens korona. Solens radiostråling ble første gang registrert i 1942 av britiske og amerikanske astronomer og det ble tidlig vist at de forskjellige bølgelengdene i denne strålingen stammer fra ulike områder og nivåer i solatmosfæren, fra aktive og rolige områder i fotosfæren til den ytre meget varme koronaen. Elgarøy ledet den vitenskapelige virksomheten ved instituttets radio-observatorium på Harestua frem til den ble avsluttet i 1980. Han høstet betydelig internasjonal anerkjennelse for sine arbeider om solare støystormer. Elgarøy publiserte en rekke artikler innen radioastronomi og hans bok «Solar Noise Storms» (Oxford, 1977) ble en hyppig benyttet lærebok i feltet.Etter 1984 flyttet Elgarøy sitt vitenskapelige virke til studier av sollignende prosesser på andre stjerner. Her benyttet han rominstrumenter som registrerte røntgen- og ultrafiolett stråling fra stellare objekter. Han bidro her med betydelig ny innsikt gjennom sine studier av kraftige utbrudd og flekker og den atmosfæriske struktur i ulike type stjerner.Øystein Elgarøy hadde flere viktige administrative verv, blant annet som bestyrer av Institutt for teoretisk astrofysikk fra 1990 til 1993. Han utgav (sammen med Øivind Hauge) to lærebøker i astronomi; «Det forunderlige univers» (1983) og «Fra strålende objekter til sorte hull» (to bind, 1989). I 1994 skrev han (også sammen med Øivind Hauge) biografien om instituttets grunnlegger og pioner i norsk forskning etter andre verdenskrig, professor Svein Rosseland. Les mer i Store norske leksikon astrofysikk

https://snl.no/Daidalos

2023-01-31

Daidalos

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Historiske religioner,Gresk religion

Daidalos er i gresk mytologi en stor kunstner og oppfinner, kjent for blant annet labyrinten på Kreta.

Han var opprinnelig fra Athen, men måtte flykte derfra fordi han hadde myrdet en elev. Han ble mottatt av kong Minos på Kreta, og arbeidet for ham både som byggmester og billedhugger. Daidalos bygde blant annet labyrinten der Minotauros ble fengslet, men ble selv innesperret i den sammen med sin sønn Ikaros. Han laget da kunstige vinger av voks og fuglefjær til seg selv og sønnen, men da de flyktet vekk fløy Ikaros for nær solen og voksen som holdt vingene hans sammen smeltet og han falt i havet og druknet. Daidalos selv nådde Sicilia, og virket siden både der og på Sardinia.Daidalos stod for ettertiden som den første greske kunstneren, og alle kunstneres stamfar. Mange oppfinnelser ble tillagt ham, for eksempel sag, øks og mast. De eldste kunstnerne på Peloponnes ble kalt daidalider, som Daidalos' elever og etterkommere. Les mer i Store norske leksikon gresk mytologi Minotauros Ikaros

https://snl.no/Vilhelm_Bjerknes

2023-01-31

Vilhelm Bjerknes

Store norske leksikon,Realfag,Meteorologi,Meteorologer, organisasjoner og historie,Personer i meteorologi

Vilhelm Bjerknes var en norsk fysiker og meteorolog. Han var en av den moderne meteorologiens grunnleggere med Bergensskolen, en retning innenfor meteorologien som forbedret værvarslingsmetodene og innførte noen av den moderne værvarslingens viktigste begreper, som polarfront og luftmasse.

Bjerknes ble cand.real. i 1888, studerte i 1889–1891 matematikk og fysikk i Paris og Bonn, og ble dr.philos. i 1892. Fra 1893 var han lærer, fra 1895 professor i mekanikk og matematisk fysikk ved Stockholms Högskola, og i 1907–1912 var han professor i mekanikk og matematisk fysikk ved Universitetet i Oslo. Bjerknes var professor og bestyrer av geofysisk institutt ved universitetet i Leipzig i 1913–1917, professor i geofysikk ved Bergens museum i 1917–1926, og kom tilbake som professor i mekanikk og matematisk fysikk ved Universitetet i Oslo i 1926–1932. Vitenskapelige resultater Bjerknes var sønn av Carl Anton Bjerknes og arbeidet i studietiden sammen med sin far på eksperimentell bekreftelse av dennes teoretiske resultater. Foruten samarbeidet med faren ble oppholdet i Bonn som elev av Heinrich Hertz av særlig betydning for Bjerknes. Her påbegynte han under Hertz' veiledning sine grunnleggende undersøkelser over elektrisk resonans som kom til å bli av fundamental betydning for utviklingen av trådløs telegrafi og telefoni.Etter å ha fullført disse undersøkelser gav Bjerknes seg i kast med å føre farens arbeid frem til en foreløpig avslutning. Resultatet ble publisert i verket Vorlesungen über hydrodynamische Fernkräfte nach Carl Anton Bjerknes' Theorie (2 bind, 1900–1902). Under dette arbeid kom Bjerknes frem til sine to berømte sirkulasjonssetninger, som han straks innså ville være et mektig hjelpemiddel til å forstå bevegelsene i luft og hav, spesielt hvordan bevegelse oppstår som følge av termiske prosesser.Bjerknes mente at veien nå var åpnet for et avgjørende fremskritt i den vitenskapelige værvarsling. Under et besøk i USA i 1905 la Bjerknes i et foredrag i Washington D. C. frem et program for et storstilt angrep på værforutsigelsens problem formulert som et eksakt matematisk-fysisk problem. Foredraget førte til at Bjerknes fra da av og inntil andre verdenskrig fikk støtte fra Carnegie Institution of Washington til sine undersøkelser.Kallelsen til Leipzig i 1912 var enda en internasjonal anerkjennelse av det nye programmet. Her fikk Bjerknes i oppdrag å opprette og bestyre et geofysisk institutt som skulle arbeide etter hans retningslinjer. Vanskeligheter på grunn av første verdenskrig førte til at Bjerknes aksepterte kallelsen til Bergen i 1917, og her var det at han, sammen med sine to Carnegie-assistenter, sønnen Jacob Bjerknes og Halvor Solberg, og senere svensken Tor Bergeron, skapte Bergensskolen med bergensmetodene i meteorologien som etter hvert gikk sin seiersgang over verden.Etter at Bjerknes i 1926 vendte tilbake til Oslo, tok han igjen opp arbeidet med å føre videre det forskningsområde han hadde arvet etter sin far, og hans siste avhandling, som han skrev i sitt 87. år, gjaldt et storstilt forsøk på å utnytte farens elektro-hydrodynamiske analogier til å bygge bro mellom mekanikk og elektrodynamikk. Bjerknes arbeidet også med problemer fra aerodynamikk, astrofysikk og oseanografi.Bjerknes var ivrig opptatt av kulturpolitiske spørsmål. Han mente vår kulturpolitikk var forfeilet, for lite var blitt satset på forskning, slik at vi stod dårlig rustet til å hevde oss i forskningsalderen. Også i språkdebatten tok Bjerknes ivrig del som forkjemper for riksmål. Utmerkelser Bjerknes var medlem av en mengde vitenskapelige selskaper og fikk mange vitenskapelige og andre utmerkelser. Han innehadde blant annet Agassiz-medaljen fra USA, Symons-medaljen fra Storbritannia, Buys-Ballot-medaljen fra Nederland, Gunnerus-medaljen i gull fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim og Storkors av St. Olav for vitenskapelig fortjeneste. Han var første æresmedlem i Oslo Geofysikerforening.Vilhelm Bjerknes' hus, oppkalt etter Bjerknes, er en av bygningene på Blindern ved Universitetet i Oslo. Produksjon Av Bjerknes' større vitenskapelige verker (foruten den nevnte Vorlesungen über hydrodynamische Fernkräfte ...) kan nevnes: Die Kraftfelder (1910); Dynamic Meteorology and Hydrography, 1. del (1910 sammen med J. W. Sandstrøm), 2. del (1911 sammen med Theodor Hesselberg og Olaf Devik); Teoretisk fysikk I (1929); Physikalische Hydrodynamik mit Anwendungen auf die dynamische Meteorologie (1933, sammen med Jacob Bjerknes, Halvor Solberg og Tor Bergeron). Les mer i Store norske leksikon Vilhelm Bjerknes i Norsk biografisk leksikon Bergensskolen Litteratur Devik, Olaf: "Minnetale over professor dr. Vilhelm Bjerknes" i DNVA. Årbok 1951, 49-72 (bibliografi: 59-72) Devik, Olaf m.fl.: "Vilhelm Bjerknes" i In memory of Vilhelm Bjerknes [...], 1962, 7-25 Friedman, Robert Marc: Appropriating the weather: Vilhelm Bjerknes and the construction of a modern meteorology, 1989, isbn 0-8014-8160-0, Finn boken

https://snl.no/burunduk

2023-01-31

burunduk

Store norske leksikon,Biologi,Dyreriket,Ryggstrengdyr,Virveldyr,Pattedyr,Gnagere,Sciuromorpha,Ekornfamilien,Eutamias

Burunduk, eller sibirstripeekorn, er en gnagerart i ekornfamilien. Dette er den eneste arten i slekten stripeekorn som ikke lever i Nord-Amerika. Den har et karakteristisk stripemønster over ryggen og på sidene av hodet.

Beskrivelse Burunduken er en av de største artene i sin slekt. Kroppslengden blir inntil 15 centimeter, halelengden 12 centimeter og vekta 100 gram. Den har samme stripemønster som de andre artene (se stripeekorn). Levevis Den lever hovedsakelig i boreale barskoger, spesielt i skoger med sibirfuru. Den spiser mye frø fra bartrær, men spiser også andre planter. Animalsk føde utgjør en betydelig del av føden; insekter, bløtdyr, fugleegg og fugleunger. Burunduken er dagaktiv og bruker det meste av tiden på bakken, men den klatrer godt. Den graver korte ganger under bakken, hvor den bygger et reir og hamstrer føde. Kinnposer brukes til å samle og transportere føden.Om vinteren går den i dvale i et reirkammer under bakken, den stenger da inngangen med jord. Paringen foregår straks dyrene våkner og kommer ut om våren. Hunnen er bare mottakelig én enkelt dag. Da roper hun med spesielle rop for å lokke til seg hanner. Drektighetstiden er rundt 30 dager og det er 1–8 unger i kullet, gjennomsnittlig rundt 4,5. Burunduker er ikke territorielle, leveområdene overlapper mye. Utbredelse Burunduk er utbredt gjennom hele Sibir, fra øst for Uralfjellene til Kina og Korea. Arten er utsatt og sårbar i flere europeiske land og på den japanske øya Honshu. Bestanden i Sibir antas å være stabil og ikke utsatt for spesielle trusler. Lokalt kan skogbranner være en trussel. Les mer i Store norske leksikon stripeekorn ekornfamilien

https://snl.no/Dagny

2023-01-31

Dagny

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Språkvitenskapens fagdisipliner,Onomastikk,Personnavn,Fornavn,Jentenavn

Dagny er eit kvinnenamn som går tilbake til det norrøne Dag-ný. I dette toledda namnet tyder forleddet ‘dag’ og etterleddet ‘ny’. Namnet vart tatt i bruk att i 1837.

Namnet har fleire variantar: Dagne, Dagny.Namnedag er 11. september. Dag har også namnedag denne dagen. Personar med namnet Dagny Dagny i Henrik Ibsens «Hærmændene paa Helgeland» (1858). Etter oppføringar i Kristiania, Bergen og Trondheim 1858–1859 vart namnet populært. Dagny Kielland i Knut Hamsuns «Mysterier» (1892). Eit utval personar med namnet Dagny, og som er omtalt i Store norske leksikon: Dagny Juel (1867–1901) Dagny Kristine Bang (1868–1944) Dagny Sandvik (1878–1968) Dagny Knutsen (1890–1964) Dagny Bjørnaraa (1894–1973) Dagny Berger (1903–1950) Dagny Tande Lid (1903–1998) Dagny Hald (1936–2001) Liv Dagny Paldan (1944) Dagny Mellgren Haugland (1978) Namnestatistikk I perioden 1900–2017 var det omtrent 7500 kvinner (fødde i Noreg) som hadde Dagny som det einaste førenamnet eller som det fyrste av fleire. Les meir i Store norske leksikon kvinnenamn førenamn, mellomnamn, etternamn personnamn Litteratur Alhaug, Gulbrand 2007: [Dagny] og [Hjørdis] i Trondheim etter oppføringa der av «Hærmændene paa Helgeland» i 1859. I: Arnold Dalen (red.): [Ola-boka: Venneskrift til Ola Stemshaug etter eit år som 70-åring 20. januar 2007]. Trondheim.

https://snl.no/Edgar_Degas

2023-01-31

Edgar Degas

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunsthistorie,Realisme og impresjonisme

Edgar Degas var en fransk maler, tegner, grafiker og billedhugger, og betydningsfull innen impresjonistbevegelsen i Europa på 1800-tallet. Degas er mest kjent for sine mange fremstillinger av ballerinaer fra operaen i Paris, og foreviget også scener fra byens kafeer, utesteder, veddeløpsbaner og bordeller. Han var klassisk skolert, og utdannelsen besto i studier på kunstakademiet i Paris og fordypning i de gamle mesternes arbeider i Roma og Firenze. Inspirasjonskilder var Leonardo da Vinci og Michelangelos utsøkte linjeføring, men også det venetianske maleriet, som er kjent for sin fargerikdom.

Degas stilte ut sammen med impresjonistene fra deres første utstilling i 1874 til deres siste i 1886. Selv om Degas delte impresjonistenes ambisjoner, var han ikke spesielt interessert i landskapsmaleriet eller forsøket på å fange det flyktige, naturlige lys, slik vi ser hos for eksempel Claude Monet. Det viktigste for ham var å fremstille kroppens ulike bevegelser, helst i det dramatiske scenelyset ved byens operaer og nattklubber. Selve tegningen spilte også en større rolle i Degas` kunst. I likhet med impresjonistene fremstilte han sine motiver i «tilfeldige» utsnitt, en metode som gir inntrykk av et slags spontant «snapshot». Dette kunstneriske grepet var inspirert både av den japanske kunsten og av fotografiet. Degas vekket oppsikt og forargelse i sin samtid ved sin usentimentale fremstilling av kontroversielle motiver. For eksempel fremstilte han prostituerte og klientell uten noen form for moralsk pekefinger. De dristige valgene av motiver og det nyskapende formspråket gjorde Degas til en av de fremste representanter for den modernistiske kunstbevegelsen.Nasjonalgalleriet i Oslo eier maleriene Dame med hund, Morgentoalett og Kvinne som kler på seg, og skulpturene Spansk dans og den nakne studie til Danserinne på 14 år. Studietid og kunstneriske forbilder Edgar Degas ble født rett sør for bydelen Montmartre i Paris, og det var i dette området han fant inspirasjon til sin kunst gjennom store deler av karrieren. Han kom fra en middelklassefamilie, med en kunstinteressert far som tidlig oppdaget sønnens talent. Ved farens oppmuntring og finansielle støtte begynte Degas på Ècole des Beaux-Arts, kunstakademiet i Paris. I 1856 reiste han til Italia for å hente inspirasjon fra kunstnere som Leonardo da Vinci, Michelangelo, Giotto og Tizian. Degas beundret også den franske neo-klassisistiske kunstneren Ingres, som var 1800-tallets mester når det kom til den klassiske linjeføring. Samtidig var han inspirert av den franske romantikkens mester, Eugène Delacroix, som ledet an i bruken av sterke, ekspressive farger. Karriere Degas arbeidet med mange ulike teknikker: blyant, fargestifter, blekk, oljemaling, pastell, litografi, etsing og akvatint, foto, og i den senere delen av karrieren lagde han også skulpturer. Han fikk ingen umiddelbar suksess, og var ofte plaget med overdreven selvkritikk som gjorde det vanskelig for ham å fullføre arbeider. Han tilhørte samme generasjon som Édouard Manet, og i likhet med Manet, holdt han seg litt på avstand fra impresjonistene, selv om han var enig i store deler av deres program. Fordi Degas hadde en solid bakgrunn innen den akademiske kunsten, skulle hans bilder etter hvert bli ettertraktet blant mange kunstsamlere. Kunstkritikere påpekte at han hadde en faglig tyngde som flere av hans kunstnerkollegaer manglet. Degas skulle rett og slett vise seg å være mer salgbar, til tross for sine ukonvensjonelle motivvalg. I begynnelsen av karrieren sees en tydelig klassisk påvirkning. Bildene fra denne tiden har en strammere komposisjon, stor detaljrikdom og en dempet fargeholdning. Eksempler på dette ser vi i tidlige arbeider som Slett lune (cirka 1870) og Bomullsmarkedet i New Orleans (1873). Etter hvert utviklet malerstilen seg mot et løsere og mer fargesterkt uttrykk, preget av bevegelse, lysere koloritt og ukonvensjonelle perspektiver. Innen 1870 var Degas en fremtredende kunstner i det selvstendige kunstnermiljøet i Paris. Her befant han seg i selskap med kunstnere som James Tissot og Henri Fantin-Latour, og ble kjent med avantgarde-kunstnere som Pierre-Auguste Renoir, Camille Pissarro og Claude Monet. Degas var enig med de unge kunstnernes ideer om at malerkunsten skulle engasjere først og fremst gjennom fargebruk og det umiddelbare uttrykk. Motivene skulle hentes fra den moderne verden. Bilder fra denne perioden i Degas’ karriere var med å definere hans særegne kunstneriske uttrykk. Mellom 1870 og 1873 malte han en nyskapende billedserie, med motiver fra balletten, og disse skulle senere alltid forbindes med ham. Nå fikk han solgt mange bilder. Dansen som motiv ga Degas muligheten til å teste sine evner i en ny kontekst, nemlig verdenen på operaen i Paris. I 1874 var Degas med å arrangere en impresjonistutstilling som han kalte realistenes salong, og her viste han flere av sine signaturverk, med ballettdansere, veddeløpsbaner og arbeiderkvinner som vasker og stryker klær. Til tross for sin klassiske utdannelse, slapp ikke Degas unna skandaler i løpet av karrieren. Et eksempel på et maleri som vekket allmenn forargelse, er I kafeen, eller Absint-drikkeren, som det også kalles. Bildet ble malt mellom 1875 og 1876, og ble vist på Grafton Gallery i London. Publikum flest mente at både malemåte og motiv var forkastelig. Degas har fremstilt en mann og en kvinne i et røykfylt kafélokale. Kvinnen sitter hensunket i egne tanker i en lite flatterende positur, med tomt blikk og et glass absint foran seg. Lyset i bildet indikerer at det er dag, og dermed kan man anta at disse menneskene er dagdrivere. Det var på ingen måte noe nytt å male fattigfolk og prostituerte, men innenfor den klassiske kunstens rammer ble dette gjort med en moralsk overtone. Degas’ bildet vakte først og fremst reaksjoner nettopp fordi kunstneren ikke tilkjennega noen moralsk dom over subjektet i bildet. Publikum antok at Degas bare ønsket å provosere med et slikt skandaløst motiv. Pressen var med på å fyre under skandalen. Men enkelte kritikere hyllet kunstnerens originalitet. Degas hadde uansett ikke problemer med kritikken. Fordi han var ganske velstående, var han ikke avhengig av et stort publikum som var villige til å kjøpe verkene hans, og kunne derfor male det han ønsket. Fra 1860 og utover ble veddeløp et av Degas’ favorittmotiver. Som kunstner ble Degas stadig mer rastløs, og besatt av fart og bevegelse. Kunsten hans tar slik sett også pulsen på samtiden, der det moderne samfunnet var i rivende utvikling. I veddeløpsbildene beholder Degas det essensielle og beskrivende, men utelater detaljer. Det forbigående øyeblikket skulle formidles. I disse bildene var Degas nok en gang radikal i motivvalg og uttrykk. Til tross for at veddeløps-motivene bærer preg av fart, var maleprosessen en lang og møysommelig prosess. I mange av verkene ligger tyngden også mer på pausene enn på selve racene. Fotografiet og det japanske tresnitt som inspirasjon Introduksjonen av det bærbare kameraet skjedde parallelt med impresjonismens fremvekst, og kameraet gjorde det mulig å oppdage nye motiver, uventede vinkler og spennende utsnitt. Kunstnere lot seg inspirere av fotografiets muligheter, men det ble også viktig for dem å fremstille og formidle det som ikke kunne fanges av et kamera. Degas brukte selv fotoapparatet helt praktisk i sitt arbeid. For eksempel tok han bilder av den samme modellen i forskjellige stillinger og positurer, for så å overføre bildene til lerretet og arrangere dem slik han ønsket. De fleste av Degas’ verk, inkludert de som forestiller danseprøver, er på denne måten møysommelig satt sammen. Resultatet gir likevel inntrykk av noe som skjer akkurat i det øyeblikket man ser på bildene. Kunstneren skapte en illusjon om fotoapparatets raske, nøkterne avbildning. I den japanske kunsten, og da særlig i tresnittet, fant Degas og andre impresjonister en tradisjon som var upåvirket av den europeiske kunstens akademiske regler. Det japanske tresnittet presenterte et helt nytt formspråk, med vekt på linjeføring og overlappende flater fremfor korrekt perspektiv. Tresnitt ble ikke regnet for stor kunst i Japan, men i Europa var de svært populære. Fascinasjonen for vinkler og utradisjonelle poseringer var grunnen til at Degas foretrakk å male motiver fra balletten fremfor utendørsscener. Ved å observere ballettøvelser fikk Degas en enestående mulighet til å se kropper fra alle vinkler og i de mest varierte stillinger. Han kunne male ballerinaene dansende, eller i hvile mellom aktene, og studerte effekten scenelyset hadde på modelleringen av den menneskelige form. Degas i operaen I 1860-årene var Degas allerede en fast gjest i operaen i Paris. I 1885 fikk han skaffet seg sesongbillett, noe han lenge hadde ønsket seg. Han fikk adgang til private innganger og fri tilgang til ballettdanserinnenes øvingslokaler, og ble kjent med mange av utøverne, både dansere, musikere, komponister, koreografer og sangere. Flere ble direkte knyttet til hans kunstnerskap, enten som beskyttere eller modeller. Degas´ kunst skulle få sitt særpreg gjennom nettopp denne tilknytningen til livet på og bak scenen. Mange av kunstnerens mest kjente motiv er hentet fra operaen, og det var også her han fant det spesielle scenelyset og de utradisjonelle positurene og bevegelsene han var så interessert i. Degas satt imidlertid sjeldent gjennom en hel forestilling, han kom sent, dro tidlig og gikk ofte bak scenen midt under forestillingen. Det var tydelig at det var selve mekanismen og magien bak sceneshowet han var mest interessert i. Ved å vise det som skjer før, under og etter en forestilling, fremfor selve opptredenen, fjernet Degas seg fra posisjonen som en vanlig publikummer. På en måte brøt Degas illusjonen; det publikum får se på scenen, er kontrollert og manipulert, men gjennom hans kunst fikk man et unikt innblikk i scenekunstens mystiske verden. Pasteller Degas begynte å jobbe med pastellkritt fra slutten av 1850-årene, trolig inspirert av kunstneren Gustave Moreau. I begynnelsen brukte Degas pastell sporadisk, og mest til skisser og private arbeider. Senere tegnet han en landskapsserie fra kysten av Normandie i 1869, og fra 1875 til slutten av hans karriere, var pastell det foretrukne medium. Krittet passet godt med ambisjonen om å fange det umiddelbare fordi det ga ham gode muligheter for å jobbe raskt og for å eksperimentere. Degas viste en serie av pasteller av kvinner som bader på den siste impresjonist-utstillingen i 1886. Mot slutten av karrieren fikk Degas stadig dårligere syn, men holdt frem med pastellene så lenge han klarte. Pastellene var også svært populære blant det mannlige publikum og fikk mange kjøpere. Kvinnene i disse bildene er stort sett vist i varierende grad av nakenhet, og ofte alene i bildet. Pastellene ble tegnet i stort format og har et tilsynelatende tilfeldig uttrykk og utsnitt, tydelig inspirert av japansk kunst. Degas var opptatt av å fremstille kroppens bevegelser slik de fremstår i en hverdagslig setting, noe som gir tegningene et intimt preg. I likhet med Edouard Manet, var også Degas kritisk til klassisk studio-posering, og pastellene fremstiller kroppen på overraskende måter og fra uventede vinkler. Skulptur Degas utførte omkring 70 mindre skulpturer av dansere, nakne akter og hester, men Den lille danseren på 14 år er den eneste han valgte å vise offentlig. Den er også kunstnerens mest berømte skulptur, og ble først presentert på impresjonistenes sjette utstilling våren 1881. Degas skapte verket i en innovativ blandingsteknikk. Selve figuren var formet i pigmentert bivoks, og kledd i bomullstopp og tutu-skjørt. Andre materialer er metall, menneskehår, lin og silke. Modellen for skulpturen var Marie von Goethem, en ballettstudent på operaen i Paris. Jenta var av arbeiderklassebakgrunn, noe som var typisk for ballerinaene i Paris. Skulpturen vakte straks reaksjoner. Uttrykket befant seg langt fra de hvite marmorskulpturer publikum var vant til å se, og framsto for mange som brutalt realistisk. Flere kritikerne mente skulpturen var stygg og vulgær, men kunne ikke nekte for at den var oppsiktsvekkende moderne. Degas har i denne skulpturen, som så ofte ellers, lagt vekt på pausene og det mer intime. Dette er ikke ei jente som danser for et publikum, men som kanskje er på øvelse eller står og venter bak scenen. Etter kunstnerens død ble det laget flere bronseavstøp av både denne og andre skulpturer. En reproduksjon finnes i Nasjonalmuseets samlinger. Kvinnesyn og kvinnen som motiv I løpet av 1900-tallet har flere kunsthistorikere rettet et kritisk blikk mot kvinnefremstillingene i Degas kunst. «Jeg maler kvinnen fri for koketteri, i samme tilstand som dyr når de vasker seg», skal Degas selv ha sagt om måten han avbildet sine modeller. Spørsmålet er om hvorvidt Degas utnyttet sine kvinnelige modeller, og på hvilken måte. Det er dokumentert at mange av ballettdanserne tilknyttet operaen i Paris var fattige unge kvinner som ofte ble hentet rett fra gaten. Det er ikke usannsynlig at flere av dem også var prostituerte, eller ble tvunget inn i forhold med mektige menn, kjent som «beskyttere», bak scenen. Fordi Degas tok del i dette miljøet, bidro han kanskje, i hvert fall indirekte, til kvinneundertrykkelse. Degas var imidlertid ikke interessert i ballerinaene kun fordi de var vakre. Han var heller ikke opptatt av å beskrive deres personlighet og humør, og det er lite som tyder på at han hadde noe romantisk forhold til dem. I stedet studerte og fremstilte han danserne med den samme nøkternheten og objektiviteten som andre impresjonister gjorde når de malte landskap. Måten han jobbet på for å nå sine mål kan imidlertid ha gått ut over modellenes velbefinnende. For eksempel måtte flere av danserne posere i timevis i ubehagelige stillinger. Mange av Degas’ pasteller viser intime motiver, med nakne kvinner som vasker og tørker seg. De ble av mange oppfattet som uanstendige. Likevel hadde de en stor kjøpegruppe blant borgerskapets menn. Hvor han fant modellene til disse bildene er omdiskutert. Degas kunne trolig ikke ha tegnet pastellene etter modeller i borgerlige hjem, og heller ikke i et studio med profesjonelle modeller. Flere hevder derfor at Degas enten betalte prostituerte til å posere for ham, eller eventuelt ledet sine modeller til prostitusjon. I motsetning til bordell-scenene, ble pastellene ofte utstilt offentlig, tidligst på den åttende impresjonistutstillingen i 1886. En nær venn og kunstnerkollega, Edouard Manet, skal ha blitt forferdet over måten Degas karakteriserte kvinner. Samtidig befant Degas seg i et kunstnermiljø med kjente kvinnelige impresjonister som Berthe Morisot og Mary Cassatt. Sistnevnte ble en nær venn, og Degas oppmuntret hennes kunstnerskap. Et utvalg hovedverker Verk Eier År Familien Bellelli Musée d'Orsay, Paris 1858–1860 Orkesteret i Operaen Musée d'Orsay, Paris 1868–1869 Ballett-timen Musée d'Orsay, Paris 1871–1874 Bomullsmarkedet i New Orleans Musée des Beaux-Arts, Pau 1873 Ballett i foajeen i Operaen i Rue Le Peletier Musée d'Orsay, Paris 1872 Ballettprøve på scenen Musée d'Orsay, Paris 1874 Absintdrikkerne Musée d'Orsay, Paris cirka 1876 Veddeløpsbanen, amatørjockeyer ved en vogn Musée d'Orsay, Paris 1877–1880 Veddeløpshester oppstilt (Defileringen) Musée d'Orsay, Paris cirka 1879 Miss La La på Cirque Fernando, Paris National Gallery, London 1879 Kvinne som stryker Musée d'Orsay, Paris 1884–1886 Badekaret (Le Tub) Musée d'Orsay, Paris 1886 Blå danserinner Musée d'Orsay, Paris cirka 1890 Kvinne som grer håret Musée d'Orsay, Paris 1897 Les mer i Store norske leksikon realisme impresjonisme kunst i Frankrike Litteratur Boggs, Jean Sutherland & Anne Maheux, red.: Degas pastels, 1992, isbn 0-8076-1276-6, Finn boken Kendall, Richard, red.: Degas by himself: drawings, prints, paintings, writings, 1987, isbn 0-7858-0166-9, Finn boken Lemoisne, Paul-André: Degas et son oeuvre, 1946-49, 4 b., isbn 082405525X, Finn boken Rewald, John, red.: Degas; works in sculpture, a complete catalogue [...], [1944] Sutton, Denys: Edgar Degas: life and work, 1986, isbn 0-89660-024-6, Finn boken

https://snl.no/drenering

2023-01-31

drenering

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Bygg og anlegg,Konstruksjonsteknikk,Veibygging

Drenering er å lede bort vann eller annen væske ved hjelp av for eksempel grøfter, rør eller gjennom selve grunnen.

Drenering av gater og veier Drenering av gater og veier er nødvendig for å gi nok bæreevne, sikre fremkommelighet og trygge ferdselen. For å lede bort overflatevann må alle dekkeoverflater utformes med helning. Normalt gis dekket fall for avrenning til dreneringsanlegg. I gater bør kjørebanen ha tverfall på 2–3 prosent fra midten og ut mot rennesteinen. I flatt terreng må rennesteinen ha et fall på minst 8 promille mot sluket for å sikre god avrenning. Slukristen ligger i en kasseformet støpejernsramme over en betongkum med sandfang som er knyttet til avløpsledning. For veier kreves det et dreneringssystem som både gir gode trafikkforhold og som sikrer mot erosjon og flom i terrenget. Systemet må tilpasses hydrologiske forhold, terrengformasjoner, grunnforhold og veiens linjeføring.På rettlinje utformes veiens tverrprofil med takfall fra midten av kjørebanen for avrenning på begge sider. I kurver må veien doseres med overhøyde for å motvirke sentrifugalkraften, og overhøyden bygges gradvis opp til et ensidig tverrfall i den sentrale sirkelkurven. I overgangskurven er det ett parti uten tverrfall, og her må veien legges med stigning eller fall i lengderetning. Der veien ligger i skjæring kreves sidegrøft for å samle opp drensvannet fra kjørebanen og tilstøtende skråning.Enkle dreneringsanlegg for veier bygges etter standarder gitt av Statens vegvesen. Spesielle og større anlegg må analyseres hydrologisk og dimensjoneres hydraulisk. Se også drensasfalt. Drenering av bygninger Drenering av bygninger har til hensikt å senke grunnvannsstanden til et nivå lavere enn kjellergulvet samt å lede bort overflatevann som trenger ned rundt bygningen, noe som er en forutsetning for å oppnå tørre kjellere.Drensledninger eller drensrør er perforerte plastrør av PVC og polyetylen som leveres rette eller i kveiler. Røret dekkes med et filtermateriale, og over dette legges sand, grus og singel. Drensrøret bør legges med stive rør og med fall ikke mindre enn 1:150. Hvis drensrøret velges lagt med rør i kveil, stilles det ekstra krav til jevnt, godt fundament, da det ellers vil oppstå lokale lavpunkter og fare for forstening av sand og små partikler som føres med drensvannet. Høyeste punkt på drensrøret kan med fordel føres opp til terreng med mulighet for spyling av ledningen. Slike punkter kan også settes av langs drensrøret der det er spesielt langt.Drensrørets bunn bør legges minst 20 cm under overkant av ferdig kjellergulv og over byggets fundament. Rør som legges under fundament kan resultere i setninger av bygningen. De må også legges frostfritt og på fast underlag. Når forholdene tillater det, føres drensvannet ut i terreng eller til bekk.I tettbygde strøk føres drensvannet til overvannsledning via en drenskum med vinkelvannlås og sandfang. Der man ikke kan oppnå naturlig fall, må drensvannet samles opp i en kum og pumpes opp ved hjelp av en drenspumpe. Drenspumpen utføres slik at den starter automatisk når vannet når et visst øvre nivå og stopper når vannet når et nedre nivå. Det bør også legges opp med varslingsanlegg som utløses hvis drenspumpen ikke starter ved høyeste tillatte vannivå. Det er vanlig med et dobbelt sett med pumper om man ønsker høy sikkerhet.Dersom drenering ikke kan legges, må kjellergulv og vegger støpes vanntette til over terreng. Drenering av jordsmonn For bortledning av vann i åpne eller lukkede grøfter fra jordsmonn med fuktighetsoverskudd, se grøfting. Les mer i Store norske leksikon drenasje (medisin)

https://snl.no/Nguza_Karl_I._Bond

2023-01-31

Nguza Karl I. Bond

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Afrika,Den demokratiske republikken Kongos historie

Nguza Karl I. Bond var en kongolesisk politiker. Han hadde fra 1964 flere regjeringsposter i Den demokratiske republikken Kongo (i perioden 1971–1997 kalt Zaïre), i tillegg til å være opposisjonspolitiker.

Nguza var med i regjeringen fra 1964, og var landets utenriksminister i flere perioder. I 1977 ble han utnevnt til visepresident av president Mobutu Sese Seko, men avsatt og arrestert, beskyldt for forræderi samme år. Nhuza ble dømt til døden, men dommen ble omgjort til livsvarig fengsel. I 1978 ble han løslatt for å bli gjeninnsatt som utenriksminister og så forfremmet til statsminister, en post han fikk ha i noen måneder.I 1981 dro Nguza i eksil til Belgia, hvor han ble den fremste opposisjonstalsmannen mot regimet til Mobutu Sese Seko. Nguza vendte tilbake til Zaïre i 1985 etter en forsoning med presidenten, og i 1991–1992 var han på ny leder for regjeringen. Han flyktet til Sør-Afrika da opprørsleder Laurent Kabila inntok hovedstaden Kinshasa i 1997. Nguza vendte etter hvert hjem, hvor han døde i 2003. Les mer i Store norske leksikon DR Kongos historie DR Kongos samtidshistorie

https://snl.no/Austv%C3%A5g%C3%B8ya

2023-01-31

Austvågøya

Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Nordland,Hadsel

Austvågøya er ei øy i Nordland fylke, på grensen mellom Lofoten og Vesterålen. Den er delt mellom Hadsel og Vågan kommuner. I alt er øya 530 km2 og har 9274 innbyggere inkludert småøyene med broforbindelse til Austvågøya (2017). Austvågøya er skilt fra Gimsøya ved Gimsøystraumen i vest og fra Hinnøya ved Raftsundet i øst.

Landskap Kysten av Austvågøya er sterkt oppstykket av trange fjorder og våger, og er nesten delt på midten av Austnesfjorden fra sør og Sløverfjorden fra nord. I det indre av øya ligger en rekke spisse tinder mellom trange fjellskar og små daler og eid. Øst for eidet mellom Austnesfjorden og Sløverfjorden, mellom den trange Trollfjorden i øst og botnen av Austnesfjorden i vest, ligger Higravtindan (1146 moh.) på grensen mellom Hadsel og Vågan; dette er det høyeste fjellet i begge kommunene. Sør for Trollvatnet, som ligger sørvest for Trollfjorden, ligger de ville Trolltindan som når 1036 moh. I både Higravtindan og Trolltindan er det flere småbreer. Bosetning På sør- og vestsiden av Austvågøya er det stedvis en godt utviklet strandflate; denne er langt mer beskjeden langs Hadselfjorden i nord (Strandelandet). På strandflaten og ved botnen av viker og våger finner en det meste av bosetningen på øya. Denne er i stor grad samlet i vær og tettsteder, først og fremst på sørkysten ut mot Vestfjorden (Vågan kommune). Her ligger blant annet tettstedene (innbyggertall 2016) Svolvær (4598), et viktig senter for Lofoten med flyplass og anløp av hurtigrute, og Kabelvåg (1794), et av de eldste værene i Lofoten. På Vågans del av Austvågøya, som utgjør 61 prosent av øyas areal, bor i alt 97 prosent av øyas befolkning (2017). Samferdsel E10 Kong Olavs vei (Lofotveien) fører fra Hinnøya i bro over Raftsundet; det er også bro over Sløverfjorden som en del av Lofast. Veien fører så sørover på vestsiden av Sløverfjorden og Austnesfjorden til Helle med Svolvær lufthavn Helle, og følger så sørsiden av Austvågøya forbi Svolvær til Gimsøystraumen i vest. Gimsøystraumen bro (800 meter) knytter Austvågøya sammen med Gimsøya og har forbindelse videre vestover til Vestvågøya. Svolvær har anløp av Hurtigruta og hurtigbåtforbindelse med Bodø og Steigen. I sommersesongen går det bilferje til Skutvik i Hamarøy. Fra Fiskebøl på nordsiden er det bilferje til Melbu. Les mer i Store norske leksikon Nordland – geologi og landformer Hadsel Vågan Nordland

https://snl.no/Fran%C3%A7ois_Darlan

2023-01-31

François Darlan

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Frankrikes historie

François Darlan var en fransk offiser og politiker. På 1930-tallet var Darlan hovedarkitekten bak moderniseringen av den franske militære flåte. Fra 1939 ble han øverstkommanderende for den franske flåten. Da Frankrike blir invadert av Tyskland i mai 1940 var en av dem som ville fortsette krigen. Etter våpenhvilen 22. juni 1940 ble han likevel medlem av Vichy-regjeringen, og under andre verdenskrig og en ivrig kollaboratør med den tyske okkupanten.

I juni 1940 stilte Darlan seg til disposisjon for marskalk Philippe Pétain og ble marineminister. I februar 1941 ble han utpekt til Pétains stedfortreder og etterfølger som statssjef. Samme år tillot Darlan tyskerne å bruke flyplasser i Syria, brøt den diplomatiske forbindelse med Sovjetunionen og sluttet overenskomst med japanerne om felles forsvar av Indokina. I april 1942 ble han trengt til side av Pierre Laval, som hadde tyskernes støtte.Darlan fortsatte som Pétains stedfortreder og ble utnevnt til øverstkommanderende for alle franske styrker. Ettersom krigen begynte å ta en negativ vending for Tyskland på slutten av 1942, reiste Darlan uventet til Algerie, hvor han sluttet seg til de allierte 7. november 1942. Pétain avsatte ham fra alle hans stillinger. 1. desember erklærte Darlan seg, med alliert støtte, som fransk statssjef. Darlans skiftende forhold til de allierte og Tyskland har vært tolket som uttrykk for hans politiske opportunisme eller for hans patriotisme. Det synes å være klart at Darlan var notorisk antisemitt og særlig antibritisk.Darlans ankomst til Nord-Afrika medførte komplikasjoner i forholdet mellom de allierte og Charles de Gaulles «frie Frankrike», som fortsatt betraktet Darlan som en forræder og opportunist. Darlan ble myrdet julaften 1942. Les mer i Store norske leksikon Frankrike under andre verdenskrig

https://snl.no/Ivar_Conradson

2023-01-31

Ivar Conradson

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Sveriges litteratur,Sveriges litteratur 1900-1960

Ivar Conradson var en svensk forfatter. Han fremtrådte som en av de mest begavede lyrikerne i den yngre poetgenerasjonen på begynnelsen på 1900-tallet.

I perioden 1906–07 utga Conradson tre samlinger symbolistisk stemningspoesi med motiver fra naturen og kristen farget mystikk: Skyarne (1906), Friska sorgens källa (1907) og Hjärtats frid, den blödande (1907). Med den frie verseformen og den egenartede intensiteten gir samlingene et moderne inntrykk som i det nye litteraturklimaet i 1940-årene ble gjenstand for ny interesse. I 1950 kom en samling utvalgte dikt.Conradsons oppgjør med kristendommen ble publisert posthumt og i ufullstendig form under tittelen Om kristendomens betydelse i mänsklighetsödet i 1976. Samlade dikter ble utgitt i 1979. Les mer i Store norske leksikon Sveriges litteratur litteratur lyrikk religion bok Utvalgte verk Skyarne (1906) Friska sorgens källa (1907) Hjärtats frid, den blödande (1907) Om djur och om människan och djurvärlden (1927) Om kristendomens betydelse i mänsklighetsödet (1976) Samlade dikter (1979) Litteratur Ivar Conradson (2020). I Nationalencyklopedin .

https://snl.no/Allianz

2023-01-31

Allianz

Store norske leksikon,Økonomi og næringsliv,Bank og finans,Internasjonale bank- og forsikringsbedrifter

Allianz er et tysk forsikringskonsern med hovedkontor i München, grunnlagt i 1890 av Carl Thieme. Allianz er Europas største og et av verdens ledende finanskonsern med virksomhet i over 70 land innen eiendoms-, ulykkes-, livs- og helseforsikring, samt banktjenester og pengeforvaltning. Omsetningen var i 2003 over 110 milliarder dollar, og selskapet hadde over 170 000 ansatte.

Allianz overtok blant annet italienske Riunione Adriatica di Sicurtà (RAS) i 1984, britiske Cornhill Insurance i 1986, det statlige øst-tyske forsikringsselskapet i 1990, franske Assurances Générales de France (AGF) i 1997 og Dresdner Bank, en av Tysklands største, i 2001.Under andre verdenskrig forsikret Allianz Auschwitz og andre tyske konsentrasjonsleirer.Allianz drev fra 1992 til 2001 virksomhet i Norge, som da ble overtatt av Vesta Forsikring, senere kun kredittforsikring gjennom selskapet Euler Hermes. Les mer i Store norske leksikon forsikring Økonomi og næringsliv i Tyskland Eksterne lenker Allianz

https://snl.no/byflagg

2023-01-31

byflagg

Store norske leksikon,Historie,Historiske hjelpevitenskaper,Heraldikk

Byflagg er en form av bymerke, som i Norge i dag bare er brukt av få byer. Lov av 29. juni 1933 forbyr at norske kommuner flagger med annet enn det vanlige norske handelsflagg eller et by-, herreds- eller fylkesflagg som er godkjent av Kongen.

Typer I praksis kan man regne med å møte flere typer byflagg:1) Det korrekte og alminneligste (middelalderens type) er at byflagget har samme innhold som bymerket, slik at byflaggets bunn svarer til bymerkets bunn. Slik ser for eksempel Haugesunds byflagg fra 1929 ut. Det korrekte byflagg skal ha samme innhold som det heraldisk komponerte byvåpen, og strengt tatt skulle byflagget ikke brukes uten der et slikt byvåpen foreligger.2) Barokk-, rokokko- og empiretiden pleide ofte å sette bymerket i et skjold på duk av annen farge enn merkets bunnfarge. Slik er Bergens nåværende flagg.3) Enkelte byer som har holdt fast på et meget sammensatt merke, har dannet et byflagg forskjellig fra bymerket. Trondheim har for eksempel et byflagg med en gul rose (Trondheimsrosen) på rød bunn. Les mer i Store norske leksikon Kommunevåpen Heraldikkens historie

https://snl.no/Bindal

2023-01-31

Bindal

Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Nordland,Bindal

Bindal er en kommune i Nordland fylke, helt sør på Helgeland. Kommunen omkranser Bindalsfjorden og ytre del av Tosenfjorden (Tosen) innenfor. Bindal, som også omfatter nordøstre del av øya Austra, er den sørligste kommunen i Nordland.

Bindal grenser til Sømna i nordvest, Brønnøy i nord, Grane i øst, og til Trøndelag fylke i sørøst (Namsskogan), sør (Høylandet og Nærøy) og sørvest (Leka).Tettstedet Terråk er administrasjonssenter i Bindal kommune. Natur og geologi Landformene i kommunen er preget av kolleformede fjell, de fleste ligger i 600–900 meters høyde over havet. Høyeste fjell er Tjeldviktinden (1088 meter over havet) og Heilhornet (1058 meter over havet), begge bestående av granitt. Tjeldviktinden ligger på grensen mot Brønnøy, mens Heilhornet, som har en særpreget, kjegleform sett fra vest, ligger innerst på Bindalshalvøya – mellom Bindalsfjorden/Sørfjorden og Kjella, fjorden som skjærer sørover mellom Austra og Bindalshalvøya. Det heter seg at fra toppen av Heilhornet kan en se sju kirker. Fjorder og sund stykker opp kommunen, og Bindalsfjorden og dens fortsettelse mot nordøst, Tosenfjorden, deler kommunen i to. I vest hører den nordøstlige del av halvøya Austra og en rekke ubebodde øyer og skjær i og utenfor Røingen, Bindalsfjordens ytre del, med til Bindal. Flere av elvene i Bindal er lakseførende, først og fremst Åbjøra. Her utgjorde i 2021 den samlede fangsten 3684 kilo hvorav 66,7 prosent var laks. Berggrunnen i Bindal hører til den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese) og er i hovedsak av vulkansk opprinnelse, vesentlig granitter og dioritter. Fra Åbygda sørøst for administrasjonssenteret Terråk og nordøstover til Tosenfjorden går et belte bestående av omdannete og i atskillig grad kalkholdige avsetningsbergarter, blant annet glimmerskifer, gneis og marmor. På Austra består berggrunnen av gneis omdannet i kaledonsk tid. Kommunen har fem naturreservat og ett landskapsvernområde. Allerede i 1983 ble Votnmyra naturreservat etablert. Votnmyra ligger ved grensen i nord mot Brønnøy. I Blindkjølen naturreservat er barskogen vernet. For øvrig finnes verneverdig løvskogsområde (blant annet nordlandsasal) ved Reppen øst for Tosenfjorden. Flere steder finnes jettegryter, blant annet på Stavøya i Bindalsfjorden. På øyene utenfor Bindal, Brønnøy og Sømna kommuner finner man Hensteinen, Horsvær og Gimsan fuglefredningsområde. Området, som dekker flere mindre øyer og holmer i tillegg til sjøområde, ble opprettet 2002 for å ivareta vern av sjøfuglenes hekkeområder. Dette fredningsområdet ligger også innenfor Horsvær naturreservat. Klima I Bindal finner man en blanding av kystklima og innlandsklima, noe som også er delårsak til at kommunen er en omfattende jordbrukskommune. Dette fører også til at svingningene mellom høyeste og laveste målte temperatur kan være ganske stor. Det finnes ingen meteorologiske målestasjoner med historiske data for Bindal kommune, men den nærmeste er på Kvaløyfjellet – rett på nordsiden av kommunegrensen mot Sømna. Høyeste målte temperatur siste årene finner man i 2019, da det ble målt 30,6 grader celsius. Ved samme målestasjon ble laveste temperatur målt til 15,5 kuldegrader i 2016. Middeltemperaturen ved målestasjonen er 4,8 grader. Årsnedbøren i området er i snitt målt til 1459 millimeter, beregnet i perioden 1985–2021. Bosetning Størstedelen av befolkningen bor i den sørvestlige delen av kommunen, hvor man finner mer enn 90 prosent av befolkningen på rundt halvparten av kommunens areal. I 2022 hadde Bindals eneste tettsted, administrasjonssenteret Terråk, som ligger innerst i Bindalsfjorden, 36,6 prosent av befolkningen. Ytterligere 32 prosent bodde på Bindalshalvøya, hvor særlig det lave Bindalseidet, som går vest-øst tvers over halvøya, er tett befolket. Ellers er det mindre bygdesamfunn i dalføret ved Åbygda sørøst for Terråk, på østsiden av Bindalsfjorden noe innenfor Terråk, ved botnen av Kjella, og på Austra. Folketallet i kommunen har jevnt over gått tilbake siden andre verdenskrig, fra 2617 innbyggere i 1950 til 1406 innbyggere i 2022, en reduksjon på 46 prosent (etter dagens kommunegrenser) i løpet av 72 år. I tiårsperioden 2012–2022 gikk folketallet i Bindal ned med gjennomsnittlig 0,1 prosent årlig. Dette er identisk med nedgangen på Helgeland som enhet, men er i motsetning til hele fylket, som totalt sett har en vekst på 0,2 prosent. Næringsliv Skogen dekker i alt 32 prosent av kommunens arealer og består mest av gran, men også atskillig furu, og Bindals næringsliv har tradisjonelt vært preget av skogbruk, trelast-/trevareindustri og båtbygging. Bindal har opp gjennom historien vært et av de mest sentrale stedene for bygging av nordlandsbåter, og særlig bindalsfæringen. Jord- og skogbruk er fortsatt dominerende næringer, og i 2021 omfattet primærnæringene 15,4 prosent av kommunens arbeidsplasser. Jordbruk blir særlig drevet på Bindalshalvøya, i Kjella lenger vest og i Åbygda. Driften er hovedsakelig basert på storfe- og sauehold. Halvparten av skogen i Bindal tilhører gårdene, og over halvparten av gårdene har mer enn 100 dekar skog. I 2020 ble det avvirket 2 031 kubikkmeter, i det alt vesentlige gran. Det er fiskeoppdretts- og smoltanlegg i ytre del av kommunen, og det drives noe reindrift i fjellområdene. Tradisjonelt fiske har imidlertid liten betydning i kommunen i dag. Tradisjonelt har skogen gitt opphav til båtbygging (bindalsfæring) som ble drevet som håndverk på gårdene om vinteren. Det drives fortsatt noe båtbygging, nå til fritidsbruk. Det ligger et båtbyggeri i Alslia. På Terråk lå kommunens største industribedrift Bindalsbruket, med sagbruk og trevareindustri med vekt på produksjon av dører, men bruket gikk konkurs i 2013. På det meste var 130 personer ansatt ved fabrikken. Konkursen er bakgrunnen for at bare seks prosent av Bindals arbeidsplasser i 2021 var innen industri. Inkluderer man også bygge- og anleggsvirksomhet, samt kraft- og vannforsyning, så kommer andelen opp i 16 prosent. Dette er langt under fylkesgjennomsnittet på 19 prosent. Bindal har i tillegg en stor og allsidig utbygd turistnæring. Bindal er en mellomstor kraftkommune. Det er per 2022 utbygd fire kraftverk i kommunen som til sammen har en maskininstallasjon på 148,2 MW og en midlere årsproduksjon på 614,1 GWh. Det klart største er Kolsvik i Åbjøravassdraget på østsiden av Tosenfjorden (128 MW og 549,1 GWh). Av kommunens bosatte yrkestakere hadde 29 prosent arbeid utenfor kommunen i 2021. Disse jobber hovedsakelig i nabokommunene i Trøndelag, Vikna og Nærøy, samt i de to nærmeste kommunene på helgelandskysten, Brønnøy og Sømna. Samferdsel Hovedveien langs kysten nordover til Bodø, fylkesvei 17 («Kystriksveien»), går gjennom Bindal langs vestsiden av Bindalshalvøya, og er forbundet i nord med ferje fra Holm til Vennesund i Sømna. Fra Årsandøy går fylkesvei 801 til Terråk. Her fører fylkesvei 1 rundt Osan videre til Åbygda. Fra Kjelleidet tar fylkesvei 802 av mot Austra. Hurtigbåtrute gir Terråk og Bindalseidet forbindelse med flere av bygdene rundt Bindalsfjorden. Administrativ inndeling og offentlige institusjoner Bindal hører til Nordland politidistrikt, Helgeland tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Sør-Helgeland regionråd sammen med Brønnøy, Sømna, Vega og Vevelstad. Bindal kommune tilsvarer soknet Bindal i Sør-Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke. Mot slutten av 1800-tallet hørte Bindal til Søndre Helgelands fogderi i Nordlands amt. Delområder og grunnkretser i Bindal For statistiske formål er Bindal kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 15 grunnkretser: Sør-Kjella, Nord-Kjella, Sør-Vestrand, Nord-Vestrand, Røytvoll, Skjelsviksjøen, Bindalseidet, Sørfjord, Øksningen, Terråk, Brevik, Sel- og Harangsfjord, Åbygda, Åbjøra og Urvold-Kolsvik. Historikk og kultur Bindal ble opprettet som kommune i 1837 i forbindelse med innføringen av det lokale selvstyret. Siden har kommunen bare hatt én endring i grensene, i 1964 da området Tosen–Lande rundt indre del av Tosenfjorden, et område uten direkte veiforbindelse med resten av kommunen, ble overført til Brønnøy. Som en del av kommunereformen, ble Bindal i 2017 av Stortinget vedtatt sammenslått med Leka, Nærøy og Vikna, men sammenslåingen ble ikke gjennomført. Ikke langt fra ferjeleiet på Holm finner man Solstad kirke. Dette er en langkirke bygget i tre, og som sto ferdig i 1888. Kirken har 300 sitteplasser. To kilometer nordøst for Terråk ligger Vassås kirke. Kirken er en åttekantet tømmerkirke, som sto ferdig i 1733. Kirken har 280 sitteplasser. På Vassås ligger også Bindal bygdetun på den gamle husmannsplassen Solheim. I Terråk ligger Bindal museum, en avdeling av Helgeland Museum. I 1805 ble Nordlands postkontor opprettet på Terråk, og frem til 1865 ble all post til fylket sortert her. Postkontoret utgjør i dag en del av Bindal museum. Bindal har lange båtbyggertradisjoner, noe som også dokumenteres i museet. Det arrangeres årlige regattaer for nordlandsbåter. I 1923 ble det gjort funn av en stor gullåre ved Tosenfjorden. Flere aktører har forsøkt seg med leting og utvinning av gull i området, men uten at områdene ble ansett som drivverdig. Så sent som i 2009 ble mulighetene for drift av gullforekomstene i Kolsvika på østsiden av Tosenfjorden vurdert. Selskapet bak undersøkelsene ble senere solgt til nye eiere som heller ikke ville satse på forekomsten. Rundt om i kommunen er det mange arkeologiske kulturminner helt fra steinalderen, men de vesentligste funnene er av gravhauger og gravrøyser fra jernalderen. Polarforskeren Otto N. K. Sverdrup (1854–1930), som blant annet var skipsfører på polarskuta «Fram», var født og oppvokst på Hårstad (Horstad) i Åbygda. Navn og kommunevåpen Kommunevåpenet (godkjent 1990) har seks gullnagler samlet i rosett mot en blå bakgrunn, et gammelt heraldisk motiv som for kommunen symboliserer båtsøm og båtbyggertradisjoner. Tallet seks skal referere til antall skolekretser. Navnet kan være av elvenavnet Binna, eldre Birna, norrønt bjǫrn, «binne, bjørn», men kan også være av samisk opprinnelse. Se ellers elvenavnet Åbjøra. Les mer i Store norske leksikon nordlandsbåt den nordnorske båtreformen Nordland Eksterne lenker Bindal kommunes nettsider Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Bindal Litteratur Sylten, Håvard (red.): Bindal bygdebok : Gård og slekt, 1999–2013, fire bind, isbn 82-91134-25-1 Sylten, Mikal: Bindalsboken, 1955

https://snl.no/Frederik_Christian_2.

2023-01-31

Frederik Christian 2.

Store norske leksikon,Historie,Norsk og nordisk historie,Danmarks historie

Frederik Christian 2 var hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg. Han arvet i 1794 slektens hertugdømme og bygde ut slottet Augustenborg.

Frederik Christian 2 ble i 1786 medlem av statsrådet. Her gjorde han særlig en innsats for undervisningsspørsmål og ble i 1805 president i den nyopprettede direksjon for universitetet og de lærde skoler. Han var sterkt interessert i reformer innenfor det lærde skolevesen, og offentliggjorde en rekke artikler i tidsskriftet Minerva. I 1810 var han sterkt interessert i å bli valgt til svensk kronprins. Uoverensstemmelser med svogeren kong Frederik 6 førte til at han tok avskjed fra sine embeter.Han var gift med den danske prinsesse Louise Augusta (1771–1843), som offisielt var datter av Christian 7 og Caroline Mathilde, men mer sannsynlig var datter av dronningen og hennes elsker Johann Friedrich Struensee. Les mer i Store norske leksikon Danmarks historie Skole og utdanning i Danmark Augustenborg by Als

https://snl.no/Debye-Scherrer-metoden

2023-01-31

Debye-Scherrer-metoden

Store norske leksikon,Realfag,Geologi,Krystallografi

Debye-Scherrer-metoden, metode til identifikasjon av krystallinske stoffer, består i å registrere røntgenreflekser fra et krystallpulver på en fotografisk film. Metoden ble utarbeidet av Peter Debye og Paul Scherrer i Göttingen i 1915.

Utførelse Pulveret kan for eksempel festes med vaselin til en tynn glasstift som plasseres i sentrum av et sylindrisk kamera. Vanlige kameradiametre er 5,73, 9,00 eller 11,46 cm. En monokromatisk røntgenstråle sendes mot preparatet, som roterer under eksponeringen. Teori, tolkning I pulveret vil det alltid være partikler som har en slik orientering at røntgenstrålen (med bølgelengde λ) kan reflekteres fra bestemte gitterplan, som har innbyrdes avstand d, når innfallsvinkelen Θ tilfredsstiller Braggs lov: nλ = 2d sin Θ.De reflekterte strålene danner kjegleflater med toppvinkel 2Θ, se figuren. På en utbrettet filmstrimmel får man buete linjer. Man kan måle vinkelen og intensiteten for den enkelte refleks og bestemme gitterplanavstanden d. Ut fra dette kan man i prinsippet bestemme krystallstrukturen for stoffet.I dag bruker man imidlertid énkrystallmetoder (se røntgenkrystallografi) til disse bestemmelsene. Bruk Debye-Scherrer-metoden har stor anvendelse til identifikasjon av krystallinske faser, idet linjemønsteret på filmen er karakteristisk for den enkelte forbindelse (omtrent som fingeravtrykk).For andre typer røntgenpulvermetoder se Guinier-kamera, Gandolfi-kamera, røntgendiffraktometer. Les mer i Store norske leksikon krystallografi

https://snl.no/dumping

2023-01-31

dumping

Store norske leksikon,Samfunn,Politikk og offentlig forvaltning,Internasjonal politikk,Handelssamarbeid

Dumping er en handelspolitisk betegnelse på salg av varer i andre land til priser som ligger vesentlig under prisene i hjemlandet.

Dumping forekommer ofte når enkelte næringsgrener eller bedrifter realiserer overskuddslagre ved eksport, men er da vanligvis en kortvarig foreteelse.Ved stadig overproduksjon av varer som er beskyttet mot utenlandsk konkurranse gjennom toll, importforbud eller subsidier, selges ofte overskuddet utenlands til betydelig lavere pris enn på hjemmemarkedet.Fordi eksporten utgjør en mindre del av produksjonen, foretrekker produsentene dette fremfor en stimulans av salget ved prisreduksjoner i eget land. Dumping gjelder særlig jordbruksvarer som nyter godt av nasjonal beskyttelse.Dumping bekjempes ved forskjellige former for antidumpingtiltak, for eksempel straffetoll, og dette fører ofte til at enhver form for sjenerende utenlandsk konkurranse blir kalt dumping.Verdens handelsorganisasjon (WTO) har fastsatt regler for behandling av dumping. Les mer i Store norske leksikon handelspolitikk

https://snl.no/Edom

2023-01-31

Edom

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Midtøsten,Midtøstens gamle kulturer

Edom er den gamle betegnelsen på fjell- og ørkenområdet sør for Judariket, Moab og Dødehavet. Edom kan også være et personnavn og betegnelsen på en folkegruppe.

Edom betyr «rød», og kan være en henspilling på fjellenes røde farge. I perioder var Edom et selvstendig kongedømme, i andre var landet underlagt ulike fremmede makter. Edoms utstrekning varierte gjennom tidene, og i perioder var hele området fra Dødehavet til Akababukta styrt av edomittene.I Det gamle testamentet og Tanakh knyttes navnet Edom til patriarken Isaks sønn Esau, som fikk tilnavnet Edom fordi han ville smake på en rødaktig mat (1. Mosebok 25,30).I hellenistisk tid fikk området det gresk-latinske navnet Idumea, og edomittene ble omtalt som idumeere. Tidlig historie Området kan ha vært befolket av nomadiske semittiske stammer allerede på 1300-tallet fvt. Betegnelsen edom/Edom er kjent fra egyptiske tekster fra senbronsealderen (cirka 1300–1200 fvt.), og knyttes ofte til bestemte nomadegrupper, kalt shasu. Edom nevnes også i tekster fra Ramses 3.s tid (1186–1153 fvt.). Vi vet ikke når Edom ble et eget selvstendig kongedømme, men utgravninger kan tyde på at de første faste bosetningene og byene oppsto på 800-tallet fvt.Fra tidlig på 700-tallet fvt. var landet underlagt Assyria, men hadde en stor grad av selvstyre frem til området ble lagt under Babylonia rundt hundre år senere. Edomittiske kongenavn er kjent fra assyriske innskrifter allerede fra 700-tallet fvt. På 1600-tallet fvt. skal landet ha omfattet hele området fra Dødehavet og fjellene på begge sider av Arava-dalen, til Akababukta i syd. Hovedstaden var Bozra. Andre viktige byer var Sela (Petra), Eziongever og Elat (nåværende Eilat) innerst i Akababukta. Fra denne siste, som var en god havn, gikk det en viktig karavanevei nordover til Damaskus. Senere historie Den babylonske kongen Nebukadnesar 2. beleiret Jerusalem i 587 fvt. I 586 fvt. ble byen og tempelet lagt i grus, og en stor del av Judarikets innbyggere ført i eksil til Babylonia. Dette gjorde det mulig for edomitter fra sør å trenge inn i det sørlige Juda. Det østlige Edom ble fra cirka 300 fvt. erobret av nabateerne, og edomittene måtte nøye seg med området syd og vest for Dødehavet. Ifølge den jødiske historieskriveren Josefus strakte deres makt seg så langt nord som til den gamle judeiske byen Hebron.Landet ble i 126 fvt. underlagt makkabeeren (hasmoneeren) Johanan Hyrkanus, og befolkningen ble tvangskonvertert til jødedommen. Edomittene/idumeerne utgjorde etter hvert en betydelig andel av det sørlige Judas innbyggere, og mange ble assimilert inn i den jødiske befolkningen. En av disse var idumeeren Antipater, som i 47 fvt. ble gjort til prokurator over Judea av Caesar. Antipater var far til Herodes den store, som grunnla en hel kongeslekt. Etter at hans sønn, Herodes Arkhelaus, ble avsatt i år 6 evt., ble området forvaltet av romerske stattholdere. Edomittene kjempet på jødisk side i den første jødiske krigen mot romerne (66–70 evt.), og samtidig med jødenes nederlag forsvant også Idumea ut av historien. Religion Edoms nasjonalgud ble kalt Qaus (Qos, Kos), og dette navnet forekommer ofte som en del av kongenes navn. Egyptiske kilder viser at guden har vært kjent i området allerede i nomadetiden, før landet ble en stat. Han nevnes kun to steder i Det gamle testamentet og Tanakh, og da som en del av et egennavn (Esra 2,53 og Nehemja 7,55). Det er ikke funnet kultsteder viet til Qaus øst for elven Jordan, men det er funnet både et kultsted og mange rituelle gjenstander i forbindelse med utgravninger syd for den israelske byen Arad som ligger på grensen mellom Juda ørken og Negev. Gjenstandene viser at Qaus også hadde en gudinne ved sin side. Qaus beholdt sin betydning blant befolkningen, også etter at Edom hadde opphørt å eksistere som egen stat. Edom i bibeltekstene Flere bibeltekster omtaler det samme området som Seir, og mange mener dette kan ha vært dets tidligere navn. Ifølge 1. Mosebok 36, 31–39 var Edom et eget kongedømme allerede før Det gamle Israel fikk egne konger. Edomittene ble regnet for å være etterkommere av Esau og i slekt med israelittene (5. Mosebok 23,7), men var ofte i strid med dem. Giftermål mellom de to gruppene var ikke velsett. Bibelteksten navngir en rekke edomittiske stammehøvdinger (konger). På kong Jorams tid (800-tallet) skal Edom igjen være blitt selvstendig for en periode (2. Kongebok 8, 20–22), for så å bli gjenerobret. Edom i rabbinsk tradisjon Selve navnet Edom ble lenge også brukt av rabbinerne som et slags kodeord for Roma, og så sent som i middelalderen for Romerrikets kristne arvtagere. Romernes erobring av Judea ble betraktet som hovedårsaken til at jødene ikke lenger hadde sitt eget land og måtte leve i diasporaen. Romerne ble derfor betraktet som det jødiske folkets fiender. Les mer i Store norske leksikon jødenes tidlige historie Herodes den store Josefus Det gamle Israel

https://snl.no/belemnitter

2023-01-31

belemnitter

Store norske leksikon,Realfag,Paleontologi,Virvelløse dyr

Belemnitter er en utdødd orden av blekkspruter. De var forløpere for de nålevende åtte- og tiarmede blekksprutene. I motsetning til nautiloideer og ammonitter var skallet helt dekket av kappen, og fungerte altså som et indre skjelett. Karakteristisk for belemnittene er en torpedoformet spiss av skallet, rostrum (på engelsk ofte kalt 'guard'), oftest det eneste som er bevart som fossil.

Rostrum er altså det vanligste man finner, men iblant finner man i fremre ende et kort, kammerdelt kremmerhus kalt Phragmocone. Dette tilsvarer det kammerdelte skallet hos nautiloideene og fungerte som flyteorgan. Små kroker fantes inne i hver sugekopp på armene, og disse er ikke uvanlige som mikrofossiler. Enkelte eksemplarer er funnet med bevarte bløtdeler. Derfor vet vi at de så ut omtrent som dagens akkar eller Sepia.Belemnittene er kjent fra karbon til eldste tertiær, og forekommer i jura-kritt-lagene på Andøya og Svalbard. Les mer i Store norske leksikon virvelløse dyr blekkspruter fossile blekkspruter

https://snl.no/Johan_Collett

2023-01-31

Johan Collett

Store norske leksikon,Historie,Norsk og nordisk historie,Norges historie,Norges historie fra 1814 til 1884

Johan Collett var en norsk jurist, embetsmann og eidsvollsmann. Han var bror av Jonas Collett og Peter Collett.

Han var fogd i Buskerud fra 1802, og amtmann fra 1814. Collett representerte Buskerud på Riksforsamlingen på Eidsvoll, gjorde her en betydelig innsats som sekretær i finanskomiteen, og var en av Selvstendighetspartiets ivrigste tilhengere. Han var stortingsrepresentant i 1814 (det overordentlige storting), 1818, 1824 og 1827. Les mer i Store norske leksikon Johan Collett i Norsk biografisk leksikon Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 1814 – Det selvstendige Norges fødsel Collett - norsk slekt

https://snl.no/%C3%85non_Egeland

2023-01-31

Ånon Egeland

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Populærmusikk,Folkemusikk

Ånon Egeland er ein norsk folkemusikar og høgskulelærar. Han er ein allsidig og profilert instrumentalist som meistrar hardingfele, vanleg fele, munnharpe og diverse fløyter. Han har særleg lært av musikarar frå Agder, slike som Andris Rysstad, Salve Austenå og Sigurd Fjeldstad. Desse og fleire til har han dokumentert grundig gjennom lydopptak, notenedteikningar og eigne fonogram.

Egeland slo igjennom i 1977 med albumet I heitaste slåtten saman med Per Midtstigen, ei utgjeving som fekk Spellemannprisen. Plata fekk ein oppfylgjar i 1982 med Norske strøk (òg saman med Midtstigen). I 1989 ga Egeland ut albumet For borgere og bønder saman med Hans Olav Gorset, kor melodiane var henta frå gamle norske notebøker, medan soloalbumet Ånon kom i 1999. Saman med den svenske folkemusikaren Mikael Marin ga han i 2017 ut plata Sorpesoll, som same året fekk Folkelarmprisen i klassa for tradisjonelt samspel. I 2019 kom albumet Egeland/Edén/Marin Vol. 1.Elles har Egeland vore med på ei rekkje utgjevingar. Han har lang erfaring som pedagog, kurshaldar og førelesar og var fram til 2021 tilsett som førsteamanuensis ved Universitetet i Søraust-Noreg, avdeling for Folkekultur i Rauland. Les mer i Store norske leksikon norsk folkemusikk

https://snl.no/astronaut

2023-01-31

astronaut

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Romvirksomhet,Bemannet romfart

Astronaut er en romfarer. Betegnelsen brukes i store deler av verden om personer som har vært mer enn 100 kilometer over Jordens overflate.

I Russland brukes uttrykket kosmonaut, der kosmo kommer fra det greske ordet kosmos, «univers», og i Kina taikonaut, der taiko er fra det kinesiske ordet taikong, «rommet».Det finnes flere typer astronauter: de som fører et romfartøy; forskere og ingeniører som skal utføre spesielle undersøkelser, eksperimenter eller observasjoner; og folk som kun er passasjerer, for eksempel romturister.For pilotene kreves vanligvis allsidig flyvererfaring med mange flytimer i høyverdige militærfly, i enkelte tilfeller også militær prøveflyverbakgrunn. De som skal utføre spesielle undersøkelser, eksperimenter eller observasjoner, må vanligvis ha spesialkompetanse på høyt nivå, og omtales, i NASA-terminologi, som ferdsspesialister eller nyttelastspesialister.For alle kreves en helse god nok til å tåle belastninger kroppen utsettes for under oppskytning, kortere eller lengre perioder av vektløshet og tilbakevending/landing. Helsekravene er strengest for pilotene, og det er dessuten vanlig med krav når det gjelder alder, høyde og vekt.Astronautyrket er ettertraktet, og det melder seg ofte tusenvis av søkere etter annonsering av uttak. Uttaksprosedyrene er velprøvde og grundige, men det dreier seg også om betydelige utfordringer, forvaltning av store verdier, prestisje og mediefokusering.De som blir tatt ut, må først gjennom grunnleggende trening, deretter spesialtrening for en bestemt ferd eller et spesielt oppdrag. Denne treningen omfatter «virtual reality»-hjelpemidler og opphold i store vanntanker for å simulere ulike operasjoner. Med planer om utforskning av Månen får astronauter i økende grad også trening i geofysisk undersøkelsesmetodikk. I Den europeiske romorganisasjonen (ESA) gjøres dette gjennom treningsprogrammet PANGEA.Ofte kan det gå lang tid mellom uttaket til astronautkandidat og en anvist ferd. For den svenske (og halvt norske) ESA-astronauten Christer Fuglesang, som var den første skandinaven i rommet, gikk det nesten 15 år fra uttaket til den første ferden fant sted.Det er vanlig at betegnelsen astronaut brukes om en person fra uttaket og så lenge han eller hun lever, men det mest korrekte er astronautkandidat fra uttaket til første ferd, deretter astronaut mens vedkommende er i aktiv tjeneste. Senere er man tidligere astronaut. Fakta Første menneske i rommet: Kosmonauten Jurij A. Gagarin i Vostok 1, skutt opp 12. april 1961 Første kvinne i rommet: Kosmonauten Valentina V. Teresjkova i Vostok 6, skutt opp 16. juni 1963 Første menneske utenfor romfartøyet: Kosmonauten Aleksej A. Leonov utenfor Voskhod 2, 18. mars 1965 Yngste menneske i rommet (2020): Kosmonauten Gherman S. Titov, 25 år, Vostok 2, skutt opp 06. august 1961 Eldste menneske i rommet (2020): Astronauten John H. Glenn, 77 år, romfergen Discovery på STS-95, skutt opp 29. oktober 1998 Lengste opphold, enkelt ferd – mannlig astronaut (2020): Valeri V. Poljakov, romstasjonen Mir, 438 dager (avsluttet 22. mars 1995) Lengste opphold, enkelt ferd – kvinnelig astronaut (2020): Christina Koch, Den Internasjonale Romstasjonen (ISS), 328 dager (avsluttet 07. februar 2020) Les mer i Store norske leksikon romfart Christer Fuglesang NASA ESA

https://snl.no/Beijing

2023-01-31

Beijing

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Asia,Kinas geografi

Beijing er hovudstaden i Kina, lengst nord på den nordkinesiske sletta, 160 kilometer frå Bohaibukta. Byen grensar til Tianjin i søraust og er elles omringa av provinsen Hebei.

Beijing er ein eigen bykommune direkte underlagt sentralregjeringa, og er inndelt i 16 bydelar (qu).; 16 411 kvadratkilometer. Byen har 21 892 000 innbyggjarar (Kinesisk statistikk, 2020), som utgjer om lag 1,55 prosent av folketalet i heile landet.Beijing har sju oppføringar på UNESCOs liste over verdas kultur- og naturarv: Den forbodne by Den kinesiske mur Himmeltempelet Sommerpalasset Minggravene funnstad for Peking-menneskelevningane ved Zhoukoudian Keisarkanalen Hovudstad Beijing har vore hovudstad for dynastia Jin (1153–1161), Yuan (mongolsk) (1271–1368), Ming (1421–1644), Qing (mandsjursk) (1644–1911), Republikken Kina (1911–1928) og Folkerepublikken Kina (frå 1949). Samferdsel Byen ligg strategisk til, og er det naturlege knutepunktet for handelen mellom den nordkinesiske sletta og dei mongolske og mandsjuriske nordområda. Byen har i over 700 år også vore eit viktig utgangspunkt for handelsrutene til Sentral-Asia, og er i dag eit sentrum for det kinesiske veg- og jernbanenettet, med jernbanelinjer til Shenyang, Shanghai, Guangzhou, Kowloon, Baotou og Taiyuan, og samband til Moskva, Nord-Koreas hovudstad Pyongyang og Ulan Bator i Mongolia.Beijing er også sentrum for den sivile luftfarten i Kina, med to internasjonale flyplassar. Tianjin, nær utløpet av Hai He i Bohaibukta, er Beijings hamneby. Byen er også eit viktig knutepunkt for det nasjonale hurtigtognettet (gaotiewang).I løpet av dei siste tretti åra har byen fått mange fleirfelts vegar; seks ringvegar går rundt byen, med avstand 2–3 kilometer mellom kvar av dei. Beijing har eit T-banenett på 1177 kilometer (2020). Byen har også eit svært godt offentleg bussystem. Dei fleste bybussar er elektriske, gjerne i kombinasjon med kablar (trolleybuss) og batteri. Offentleg kommunikasjon i Beijing er både billig og effektiv, og er også supplert med eit særs godt tilbod av bysyklar som er tilgjengelege så og seie over alt. Bybeskrivelse Den gamle bykjerna består av to rektangulære bydelar, den nordlege «indre by» og den sørlege «ytre by», begge tidlegare omgjevne av bymurar.Den indre by, også kalla Tatarbyen, går tilbake til mongolarbyen Dadu (eller Khanbaliq). Sjølv om dei fleste bygningar no er borte, stammar gatenettet frå denne tida.Den ytre by, også kalla Kinesarbyen, blei bygd rundt år 1550 under Ming-dynastiet. Gatenettet er bygd som eit rutenett symmetrisk om ein nord-sør-akse med Den forbodne by som senter (zhongzhouxian). Aksen går gjennom Qianmen, 'Forporten', som var den indre byens sørlege hovudport ut mot den ytre byen. Qianmen står ved sørenden av Tian'anmenplassen (Tian'anmen guangchang), 'Den himmelske freds plass', ein enorm rektangulær plass som er verdas største i sitt slag.På Tian'anmenplassen er Mao Zedongs mausoleum, mens Folkets store sal og Revolusjonsmuseet er plassert på kvar si side. I nordenden av plassen står nasjonalsymbolet Tian'anmen, 'Den himmelske freds port', med Mao Zedongs portrett, der han proklamerte Kina som folkerepublikk i oktober 1949.Tian'anmen fører inn til Den forbodne by med palass frå Ming- og Qing-dynastia. Den forbodne by var stengt for vanlege folk i 500 år, men blir no kalla Palassmuseet. Vakre parkar og tempel er strategisk anlagte i alle himmelretningar rundt i byen. Blant dei største og mest kjende er Tiantanparken, 'Himmelens tempelpark', frå tida til Mingdynastiet, og Yonghegongklosteret (det Tibet-tilknytta Lamatemplet). Fleire stader eksisterer framleis eldre bygningar og nabolag med tronge smau kalla hútòng, og ein del av desse er freda. Eit slikt nabolag består av fleire hus som kvart er ordna i ein firkant rundt ein hage.Det nordaustlege distriktet Chaoyang har utvikla seg raskt dei siste førti åra. Her fins dei fleste ambassadar og kontor for internasjonale organisasjonar. Chaoyangdistriktet har over 60 prosent av både Beijings luksushotell og utanlandske firma som er etablerte i Beijing. I Chaoyang ligg også Beijings internasjonale flyplass, og dei fleste stadion og anlegg frå Dei olympiske leikar i 2008.I nordvest, tolv kilometer frå bykjerna, ligg Sommarpalasset (Yiheyuan), anlagt i 1115–1234 og bygd opp på nytt i 1888 av keiserinna Ci Xi (1835–1908) etter at ein fransk-britisk hær brende ned det opphavelege sommarpalasset – Yuanmingyuan. I dette området ligg også dei fleste av Beijings universitet og høgare læreinstitusjonar. Fleire stader nord i byen fins restar av Den kinesiske mur. Dei mest kjende stadene der turistar kan sjå muren er ved Badaling og Mutianyu, høvesvis 70 og 90 kilometer frå sentrum.Sidan 1950-årene, etter flytting av hovudstaden frå Nanjing til Beijing, har byen endra utsjånad. Sentralregjeringa har investert betydeleg i Beijings infrastruktur. Dei gamle bymurane blei tidleg rivne for å gje plass til bygging av nye vegar.Ein ring av skyskraparar har vakse opp rundt sentrum, men styresmaktene har vidareført dei gamle dynastia sine forbod mot å byggja hus høgare enn Tian'anmen (45 meter) i området innanfor dei gamle bymurane. Med den økonomiske veksten i Kina frå 1980-åra har det vore stor tilflytting til byen, og det er bygd mange satellittbyar med høgblokker rundt bykjerna. Natur Fjellområda, som omfattar 62 prosent av bykommunens areal, omkransar byen i vest, nord og nordaust. Resten er lågtliggjande sletteland. Fjella i vest (Vestfjella) er ein del av Taihangfjella med blant anna Beijings høgaste fjell Donglingfjellet (2303 meter over havet).Jundufjella i nord og nordaust er ein del av fjellkjeda Yanshan, og når opp i mellom 1000 og 1500 meter over havet. Slettelandet i søraust er ein del av Den nordkinesiske slette (Huabei Pingyuan), og er for det meste elveslette med lågaste punkt 10 meter over havet. Elvesletta er danna av fleire elvar, blant anna Yongding He og Chaobai He, som begge tilhøyrer elvesystemet Hai He, og munnar ut i Bohaibukta ved Tianjin.Elvane har i tidlegare tider ofte endra løp eller flauma over og forårsaka store øydeleggjingar. Sidan 1949 er det bygd kanalar og ei rekkje vassreservoar for å kontrollera vassmengda og samtidig sikra vassforsyninga til byen. Næringsliv Tenestenæringar er viktigaste næringsgrein, men industrien er også omfattande. Historisk har Beijing fyrst og fremst vore eit sentrum for administrasjon, kultur og åndsliv. Byen har fleire universitet og høgare utdanningsinstitusjonar, Kinas nasjonalbibliotek og det nasjonale vitskapsakademiet.Beijing er også kjend for tradisjonelt handverk, som utskorne arbeid i elfenbein, jade, tre, cloisonné- og perlemor. Dei siste åra er Beijings tungindustri flytta ut av byen for å sikra reinare luft og eit betre bymiljø, men det er framleis betydeleg produksjon av transportmiddel og anna. Beijings Haidian-distrikt er eit viktig nasjonalt sentrum for utvikling av høgteknologi. Eit av landets mest kjende merkenamn innan internettsøk og -tenester – Baidu – har hovudkontor i Beijing.Då folkerepublikken blei etablert i 1949 var industrien heilt ubetydeleg. Styresmaktene sette i verk eit storstilt industrialiseringsprogram med fokus på utvikling av tungindustrien framfor lettindustrien. Kôlreservar i Vestfjella, jernmalm og andre mineral i nord blei utnytta. Heile prosessen frå gruvedrift og koksverk, fram til produksjon av jern og stål var integrert i eitt einaste stort industrielt kompleks i Shijingshan. Framstilling av kvalitetsstål danna basis for ein omfattende mekanisk industri, med produksjon av jernbanemateriell, bildelar, verktøy og forskjellige maskinar. Oljeleidning frå Daqing i Heilongjiang danna grunnlaget for petrokjemisk industri.Den einsidige satsinga på tungindustri skapte kapasitetsproblem for vassforsyning, elektrisitetsforsyning og transport, og betydeleg forureining. Folketalet auka raskare enn utbygging av bustader og offentlege tenestetilbod, og heller ikkje utviklinga av landbruket heldt fylgje.Reformene etter 1978 (sjå Folkerepublikken Kinas historie) førte til store endringar, og eit restruktureringsprogram blei iverksett. Det blei også satsa på utvikling av meir variert industri, handel, transport og andre tenestenæringar. I tillegg blei det offentlege tenestetilbodet utbygd, og satellittbyar blei bygde for å avhjelpa bolignauda.Sidan 1990 har næringsstrukturen igjen blitt kraftig modernisert. Næringslivet er meir internasjonalisert, og antallet privateigde foretak har auka kraftig. Produksjon av høgteknologiske produkt er blitt det raskast veksande industriområdet. Bygningsindustrien har også vakse dramatisk i takt med den kraftige utbygginga av byen. Ei gassrøyrleidning frå Shaanxi blei opna i 1996.Den mest dramatiske utviklinga har imidlertid foregått innan tenestenæringane, som på nytt er blitt Beijings viktigaste næringsgrein. Ny status som verdsby kombinert med kjende historiske minnesmerke har ført til kraftig utbygging av handel, finansinstitusjonar, hotell, restaurantar og tilknytta næringar.Rundt tre millionar turistar vitjar Beijing årleg. I landdistrikta er landbruket modernisert, og inkluderer intensiv dyrking av jordbruksprodukt, frukttreplantasjar, husdyravl og økoturisme. Historie Ei rekkje byar med forskjellige namn har lege der Beijing no ligg. Kongeriket Yan hadde sin hovudstad her i dei to siste hundreåra av Zhou-tida, fram til 221 fvt. då han blei øydelagt. Seinare blei byen kalla Yan, som framleis blir brukt som litterært namn for Beijing.I 314–589 evt. var byen kontrollert av nomadefolk, frå 916 til 1124 var han under namnet Yanjing hovudstad i riket Liao, oppretta av kitan-tatarane i Nord-Kina. Dei blei etterfulgt av ei anna tatarstamme, Den gylne horde, som kalla byen Zhongdu. Denne blei øydelagt av mongolane i 1215, men Khubilai-khan bygde han opp att i 1272 under namnet Khanbaligh, den sokalla indre by eller tatarbyen.Då det mongolske Yuandynastiet fall i 1368, blei rikshovudstaden lagt til Nanjing ('sørlege hovedstad'), men i 1421 blei hovudstaden flytt tilbake til den gamle staden, som no fekk namnet Beijing ('nordlege hovudstad'). Mandsjuane heldt fram med dette namnet då dei grunnla sitt dynasti (Qing).I 1860 blei byen invadert av ein britisk-fransk hær og ei rekke storslåtte byggverk i byen og omlandet blei brende. Etter boksaroppstanden i 1900 blei Beijing invadert av ein internasjonal troppestyrke, og store delar av byen vart plyndra og brent. Beijing heldt fram som hovudstad under den fyrste republikk frå 1911, men Guomindang-regjeringa valde Nanjing som regjeringssete i 1928. Byen var okkupert av japanarane under andre verdskrig, 1937–1945. Beijing blei igjen hovudstad frå 1949. Bymiljøet Mykje er gjort dei siste åra for å utvikla ein by med betre luft, mindre forureining og fleire grøne område. Oppvarming med kôl er erstatta med naturgass; det er bygd parkanlegg langs vegar, mange kanalar i byen er oppgraderte; det blir også satsa på utbyggjing av byens mange parkar, som til dømes Chaoyang- parken, som er Asias største bypark. Elektrifisering av bussar og bilar er også i full gang, med insentiv for kjøp av el-bil og auka satsing på sykling. El-moped er også særs vanleg i byen.Eit stort prosjekt der vatn er flytta frå sør til nord (nánshuǐběidiào) har sikra ferskvatn for nedbørfattige Beijing, slik at ein ikkje lenger er avhengig av grunnvatn.Beijing er også kjend for sitt mangfaldige uteliv og gode tilbod av restaurantar.Byen var arrangør av sommer-OL i 2008; også arrangør av vinter-OL i 2022. Les meir i Store norske leksikon Kina Kinas historie Folkerepublikken Kinas historie Kinas samtidshistorie Eksterne lenker Beijings offisielle nettsider på kinesisk Beijing offisielle nettsted på engelsk Palassmuseet (Den forbodne by) Den lange muren Badaling Litteratur United Nations, Department of Economic and Social Affairs, Population Division (2014). World Urbanization Prospects: Population of Urban Agglomerations with 300,000 Inhabitants or More in 2014, by Country, 1950–2030

https://snl.no/Minna_Canth

2023-01-31

Minna Canth

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Finlands litteratur

Minna Canth var en finsk forfatter; hun var den første betydelige kvinnelige forfatteren i Finland. Hun er ved siden av Juhani Aho den fremste representant for den unge, finskspråklige litteratur i 1880–1890-årene.

Inspirert av Ibsen Canth ble enke i 35-årsalderen med sju barn, flyttet til Kuopio og overtok sin fars forretning. Sin egentlige forfattervirksomhet begynte hun med skuespillene Murtovarkaus (Innbruddstyveriet, 1882) og Roinilan talossa (På Roinila gård, 1883), begge er folkelivsskildringer skrevet i romantisk stil. Hun gikk siden over til realistiske skildringer og kjempet for kvinnesaken blant annet i skuespillene Työmiehen vaimo (Arbeiderens hustru, 1885), skrevet under innflytelse av norske diktere, særlig Ibsen, Kovan onnen lapsia (Ulykkesbarn, 1888), og novellene Hanna (1886), Köyhää kansaa (Fattigfolk, 1886) og Kauppa-Lopo (1889). Psykologi Med Papin perhe (Prestens familie, 1891) begynte en ny periode i hennes diktning. Den psykologiske interessen trer sterkere frem, og hennes livssyn blir mer forsonlig. Dette fremgår i Sylvia (1893), og i Anna Liisa (1895); den første virker påvirket av Ibsen, den andre av Tolstoj. Hun hadde en utpreget dramatisk begavelse, men var ofte mer opptatt av ideene enn av den kunstneriske form. Siden 2003 feires Minna Canth-dagen på hennes fødselsdag 19. mars. Oversettelser På norsk finnes bare én novelle av henne, i antologien Finland forteller (1982); på svensk finnes flere av hennes bøker. Les mer i Store norske leksikon Finlands litteratur Eksterne lenker Biografiskt lexikon för Finland: Minna Canth Finland.se: Minna Canth-dagen YLE: Minna Canth på 6 minutter Nordic Womens Literature: artikkelen Den nya tidens människa

https://snl.no/dvergnova

2023-01-31

dvergnova

Store norske leksikon,Realfag,Astronomi,Universet

Dvergnova er en type lyssvake variabelstjerner som sender ut stråling og materie i utbrudd. Utbruddene gjentar seg i intervall på noen titalls eller hundre døgn og fører til at lysstyrken til dvergnovaen varierer med 2–5 størrelsesklasser.

Dvergnovaer er fysiske dobbeltstjerner hvor hovedstjernen er en hvit dverg og den andre stjernen er en kald hovedseriestjerne. Den hvite dvergen sluker til seg materie fra sin tilhørende stjerne, og denne materien danner en såkalt akkresjonsskive rundt den hvite dvergen. Den ledende hypotesen for å forklare utbruddene er at de skyldes ustabiliteter i akkresjonsskiven.Dvergnovaer kalles også U Geminorum-stjerner, oppkalt etter den første observerte dvergnovaen. Les mer i Store norske leksikon nova supernova variable stjerner

https://snl.no/Crippen-saken

2023-01-31

Crippen-saken

Store norske leksikon,Samfunn,Politi og kriminalitet,Kriminalsaker

Crippen-saken er en av kriminalhistoriens mest omtalte mordsaker. Amerikaneren Hawley Harvey Crippen, født 1861, praktiserte fra 1895 som lege i London, til tross for at han ikke hadde medisinsk utdannelse. Her giftet han seg med den populære skuespilleren Belle Elmore, men da han forelsket seg i en 19-årig fransk kontorist, Ethel le Neve, myrdet han i 1910 sin kone, parterte liket og gravde det ned i kjelleren.

Politiet foretok en husundersøkelse hos ham uten resultat. Imidlertid fikk Crippen panikk og flyktet fra landet sammen med sin elskerinne. Den plutselige avreisen gav politiet ny mistanke, likrestene ble funnet og paret etterlyst ved hjelp av radiotelegrafi. Denne historiens første trådløse etterlysning førte til at Crippen ble arrestert da han ankom med passasjerskip til Québec fra England. Han tilstod aldri drapet, men ble kjent skyldig og henrettet 23. november 1910. Les mer i Store norske leksikon mord kriminalitet dødsstraff

https://snl.no/kolonistil

2023-01-31

kolonistil

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Arkitektur og landskap,Arkitekturhistorie,Klassisisme i arkitekturhistorien

Kolonistil er generelt en bygningsstil som kolonister har innført i et land. I mer spesialisert betydning brukes begrepet om den stilen som utviklet seg i den nordamerikanske arkitekturen og møbelkunsten på 1600- og 1700-tallet. Englands arkitektur var inspirasjonskilden, på 1600-tallet særlig Inigo Jones' palladianske klassisisme, på 1700-tallet brødrene Adams' lettere nyklassisisme.

Det mest karakteristiske trekket ved kolonistil er den rike bruken av søylestilling med gavl ved hovedinngangen i brede to- og tre-etasjes herregårder av teglstein eller lysmalt tre. George Washingtons hjem Mount Vernon er typisk. I New England fikk stilen et borgerlig nøkternt preg, mens den i sørstatene utfoldet seg rikere og mer pompøst. Etter uavhengighetskrigen overtok en mer rendyrket nyklassisisme. Les mer i Store norske leksikon kolonialisme arkitektur

https://snl.no/databehandling

2023-01-31

databehandling

Store norske leksikon,Teknologi og industri,IT

Databehandling, bearbeiding av informasjon, i snevrere betydning en systematisk serie operasjoner på et sett av data. I dag hovedsakelig forstått som elektronisk databehandling, EDB, dvs. behandling/bearbeiding av data ved hjelp av en datamaskin.

Typer Historisk sett kan man skjelne mellom tre typiske områder for databehandling: beregningsoppgaver, som i konstruksjoner, vitenskapelige simuleringer, og så videre, hvor mange ulike operasjoner gjøres på en forholdsvis begrenset mengde data opptellingsoppgaver, som opptelling og grupperinger av svar fra undersøkelser, folketellinger og statistikk, hvor få operasjoner gjøres på et stort antall data arkivoppgaver, der opplysninger skal registreres systematisk og være enkle å finne I dag brukes datamaskiner til alle slike oppgaver om hverandre, og andre inndelingsmåter er vel så aktuelle.Det finnes spesialiserte programmer for database, regneark, tekstbehandling, konstruksjon, tegning og grafikk, styring, videoredigering, lyd og musikk, nettverk og kommunikasjon, regnskap, med mer.Ser vi nærmere på hva slike programmer gjør, finner vi likevel at de teknisk sett kan beskrives med gjøremål innen én eller flere av de opprinnelige kategoriene. Utbredelse Siden 1980-tallet har prisene på datakraft og programvare falt kraftig, stadig mer informasjon er blitt lagret digitalt, og datakommunikasjon er blitt rimeligere og enklere og har fått større kapasitet. Disse tre grunntendensene har gitt minst ett felles utslag: Databehandling griper inn i nær sagt alle områder i dagens samfunn.Kontorarbeidsplasser er i stor utstrekning skjermarbeidsplasser. Skrankepersonell i tjenestebedrifter fungerer som mellompersoner mellom kunde og EDB-system, og overflødiggjøres etter hvert som datasystemene får større «intelligens» og brukervennlighet. Elektronisk databehandling preger underholdningstilbud, både i form av spilltilbud til privatmarkedet og ved at kringkastede tilbud gjøres stadig mer «interaktive». Når alle signaler på telefon-, tv- og kabelnett gjøres digitale, og alle forbindelser gjøres toveis, vil all signalbehandling i praksis være databehandling, og all kommunikasjon utover fysisk personlig kontakt, vil styres av databehandlingssystemer. Historikk og utvikling De første oppgavene som ble forsøkt mekanisert og automatisert var beregninger og opptellinger. Praktiske hjelpemidler for beregningsoppgaver har vært i bruk lenge. Japanske og kinesiske eksperter på kuleramme regner stadig raskere enn konkurrenter med lommeregnere. Tannhjulsmaskiner til addisjon og subtraksjon ble bygd i Europa på 1600-tallet. Århundret etter ble det utviklet en maskin som også kunne multiplisere og dividere.Bruk av beregninger til å vinne innsikt i naturfenomener ble demonstrert av René Descartes da han regnet ut lysbrytningen i flere tusen ulike innfallsvinkler gjennom kuler med samme brytningsindeks som vann, for å påvise at lysbrytning forklarer regnbuen.I Storbritannia på 1800-tallet arbeidet Charles Babbage og Ada Lovelace først med en maskin som kunne beregne og skrive ut tabeller over polynomfunksjoner, før de satte seg som mål å bygge en allmenn regnemaskin. Polynom-maskinen er kjent som The Difference Engine fordi den beregner polynomer etter differensprinsippet, altså ved en serie addisjoner, uten å ty til multiplikasjon (se differensrekke). På Babbages tid var alle tabeller for navigasjon, astronomi, artilleri osv. beregnet ut fra polynomiske tilnærminger. The Difference Engine kunne ha trykket slike tabeller automatisk og uten feil. Maskinen ble realisert av en gruppe britiske studenter i 1989, og står i dag i Science Museum i London. Studentene brukte utelukkende den maskinteknologien som var kjent på Babbages tid.Babbages visjon om en allmenn regnemaskin er bygd på prinsipper som ligger til grunn for dagens datamaskiner. Instruksene skulle lagres som program i maskinen, mellomresultater skulle oppbevares i et internt minne, og de ferdige resultatene skulle fremstilles i lesbar form. Men maskinen hadde ikke latt seg realisere med 1800-tallets tannhjulsteknologi.Tannhjulsbaserte regnemaskiner, drevet med håndkraft eller elektrisitet, ble brukt helt til 1970-årene, og bygde på ti-tallssystemet. Elektroniske hjelpemidler, både lommeregnere og datamaskiner, regner internt i to-tallssystemet, der ulike spenningsnivåer eller magnetiseringer representerer tallene 0 og 1. Alle aritmetiske og matematiske beregninger gjøres om til serier av addisjoner. Blant beregningsoppgavene de første elektroniske datamaskinene ble satt til, var tabeller for artilleri og lignende militære behov. Mot slutten av 1800-tallet var det vanskelig å trekke all den informasjon man ønsket ut av folketellingene i USA, fordi det ikke lot seg gjøre å organisere tellingen av undergrupper med bestemte kombinasjoner av egenskaper, på en måte som var både rask, effektiv og feilfri.I 1884 søkte amerikaneren Herman Hollerith om patent på en maskin som kunne telle bunker av kort med bestemte kombinasjoner av hull (hullkort). En prototyp ble utprøvd fra 1886. I 1889 vant Hollerith kontrakten med den amerikanske regjeringen for folketellingen i 1890. Selskapet han grunnla vokste etter hvert til å bli IBM.Hullkortmaskinene ble ganske utbredt. Andre patenter enn Holleriths, som tabulator-maskinene til nordmannen Fredrik Rosing Bull, førte også til dannelse av store internasjonale selskaper. I de første tre tiårene etter andre verdenskrig var hullkort et viktig medium for lagring av både program og data til elektroniske datamaskiner.Opptelling og beregning lot seg gjennomføre maskinelt lenge før det kom på tale å bruke maskiner til arkiveringsoppgaver. I opptellinger og beregninger arbeider man skjematisk med et program, realisert ved at man justerer hullkortmaskinen eller kobler regnemaskinen internt etter et bestemt mønster, som skal virke på et sett med data, realisert som bunke med hullkort eller strimmel av perforert papir. Skillet ble opprettholdt også etter at program og data kunne dele de samme fysiske lagringsmediene. Poenget her er likheten mellom opptelling og beregning: Når program og data er klare, kjøres maskinen og man venter på svaret. I arkivering er skillet mellom program og data mindre klart, og gevinsten ved maskinell behandling må ligge i tiden som kreves for å finne frem i, lagre og oppdatere store mengder informasjon. Arkivering omfatter både strukturert lager og gjenfinningsmetode. Dokumenter må ordnes fysisk etter bestemte prinsipper, og katalogiseres. Det må lages arkivkort, gjerne flere for hvert dokument, der de henvises til etter emne, forfatter, dato og andre kriterier.Arkivering er vanskeligere å mekanisere enn opptellinger og beregninger. Det lot seg ikke gjøre før dataanlegg kunne utstyres med masselagre der informasjon kan søkes, finnes, lagres og oppdateres svært raskt. Siden 1970-årene har det i stigende utstrekning vært mulig å overføre både arkivkort og selve dokumentene til elektroniske arkiv (databaser). Prinsipper for datastrukturering er sammenarbeidet til en matematisk fundert teori om relasjonsdatabaser, det vil si arkiv der informasjon lagres slik at relasjoner mellom ulike typer informasjon er tatt hensyn til. Hovedprinsippet er at informasjon ikke skal registreres mer enn én gang, og at tabeller med ulik informasjon skal henvise til hverandre.Moderne relasjonsdatabaser prosesserer transaksjoner, det vil si innkommende og utgående elementer av informasjon. I banksystemer kan meldinger om uttak fra konto komme fra minibankterminal, prosessering av brevgiro, fra betalingsterminal i en butikk osv. Arkivet skal gi informasjon om bevegelsene på kontoen og om status. Systemet som helhet består av en rekke delsystemer som både initierer transaksjoner og mottar transaksjoner fra andre deler av systemet. Et regnskapssystem håndterer alt fra bilagsføring til årsoppgjør. Moderne arkivsystemer er i høyeste grad også systemer for opptelling.Når all informasjon utveksles elektronisk, er det fristende å lage programvare som tar seg av menneskelige gjøremål, for eksempel kjøp og salg av aksjer for å regulere et marked eller for å sikre marginale gevinster automatisk («program trading»). Slik programvare fikk mye av skylden for det internasjonale børskrakket i oktober 1987, og bruk og virkningsmåte er siden strengt regulert.Fremveksten av internett siden midten av 1990-årene har gjort digitale arkiv umiddelbart tilgjengelige for alle og enhver, uavhengig av hvor man befinner seg. I praksis kan hele Internett betraktes som et verdensomspennende digitalt arkiv med bøker, dokumenter, nyheter, musikk og levende bilder, der informasjon distribueres raskt og effektivt, der kopier kan tas øyeblikkelig uten kvalitetsforringelser, slik at etablerte distribusjonsformer står for fall. Hittil er dette mest påtakelig for musikk- og videobransjen der man er avhengig av avspillingsutstyr som lett kan realiseres som programvare på en PC. Samtidig er mengder av klassisk skjønnlitteratur på en rekke språk gratis tilgjengelig på Internett, som fortjener betegnelsen «det universelle bibliotek». Frem til begynnelsen av 1980-årene foregikk databehandling i store systemer der brukere satt ved terminaler som kommuniserte med store sentrale maskiner. All programvare og alle data fantes på stormaskinen. Fra terminalen til stormaskinen gikk bare en flom av tegn fra tastaturet; tilbake kom bare en flom av tegn til skjermen. Så ble PCer (personlige datamaskiner; personal computers) rimelige og kraftige nok til å tilby økt produktivitet i skriving, beregning og arkiv til mer begrenset bruk. De ble utstyrt med programvare for tekstbehandling, beregninger (regneark), håndtering av databaser og datagrafikk. Etter hvert kom også systemer for trykksakfremstilling («desktop publishing»), statistikk og konstruksjon. Kommunikasjonsprogrammer gjorde det mulig å koble PCer til hverandre, og til store maskiner for å utveksle informasjon eller emulere (virke som) terminaler.Fra slutten av 1980-årene ble det alminnelig å koble PCer sammen i nettverk (lokalnett) og å koble nettverk sammen med andre nettverk og med store datamaskiner (se datakommunikasjon). Stormaskinenes rolle i administrative miljøer er blitt svært endret, og man snakker heller om klienter (f.eks. PCer og andre maskiner som betjenes direkte av en bruker) og tjenere eller servere som forsyner klientene med informasjon og datakraft.I enkle, lokale nettverk gis ikke brukerne adgang til annet enn felles resurser som skrivere og disklagre. I miljøer konstruert etter klient/tjener-modellen deles oppgavene mellom brukerens maskin og den sentrale maskinen. Tjeneren styrer for eksempel selve databasen, mens klientens programvare avgjør hvordan informasjonen sluttprosesseres og fremstilles. Midt i 1990-årene ble det foreslått å spalte tjenerrollen slik at den sentrale datamaskinen utelukkende konsentrerer seg om databasen, mens applikasjonsservere fastholder «kjørereglene», dvs. hvem som har lov til å gjøre hva med hvilken informasjon og hvordan, og klientene utelukkende tar for seg problemfrie operasjoner på ikke-ødeleggbare data. Dette gir brukerne større frihet til å utforske betydningen av ulike bevegelser i et større datagrunnlag, og åpner dermed for nye systemer til å vinne innsikt i tall og trender. Se også klient/tjener-teknologi.Den nærmest eksplosive utviklingen av internett siden midten av 1990-årene peker på en fremtid der informasjon og datakraft kan flyte tilnærmet fritt på et universelt tilgjengelig nettverk, og der lokale nettverk kan betraktes som virtuelle delmengder av det universelle. Etter slike scenarier vil behovet for klient-prosessorkraft reduseres drastisk, fordi selve nettverket vil være kilde til både informasjon, kommunikasjon og datakraft. Det vil da ikke trengs annet enn en terminal: Man logger seg på «Nettet» og gjenfinner der sitt virtuelle arbeidsbord, uansett hvor man befinner seg geografisk.Bruken av Internett-teknologi innen alle slags nettverk gjør at klient-tjener-modellen etter hvert betraktes som avleggs. Nå er den korrekte modellen å legge opp til «tynne klienter», det vil si nettlesere som kan kjøres på rekke ulike plattformer og apparattyper. Disse tynne klientene får servert sine programmer fra såkalte applikasjonstjenere som formidler data mellom databasen og de tynne klientene. Databehandling i industrien Databehandling i industrien er ofte knyttet til kontorrutiner og utveksling av informasjon. Elektronisk databehandling har også gjort sitt inntog i konstruksjon og produksjon, der man snakker om datamaskin-assistert konstruksjon (DAK) og datamaskin-assistert produksjon (DAP), ofte slått sammen til DAK/DAP. Større industribedrifter har opprettet produksjonslinjer der roboter former deler, setter sammen delene til ferdige enheter, og utfører arbeid som sveising og lakkering. Forskjellige metoder brukes til å utveksle informasjon mellom en sentral overvåkning og det som skjer i produksjonshallen. Når slike systemer integreres med økonomiske og administrative rutiner og med DAK, snakker man om datamaskinintegrert produksjon (DIP).Prosesstyring foregår ved at ulike sensorer mater et dataanlegg med informasjon om prosessens gang. Dette sammenlignes med en ideell simulert prosess. Avvik utløser enten automatiske korrigeringer eller varsler personalet. Personvern og sikkerhet Det er en rekke problemer knyttet til databehandling, personvern og sikkerhet. Lagring av følsomme opplysninger er regulert, likeledes adgang til å «koble» registre sammen (se personlighetsvern). Registre over personer med spesielle ferdigheter eller interesser, f.eks. fagtidsskrifters abonnementsarkiv, har stor verdi, i likhet med elektroniske «spor» etter bruk av betalingsterminaler og minibanker. Moderne teknologi åpner for tapping av data fra flere kilder – overføringslinjer, skjermer, maskiner der meldinger bare mellomlagres i korte tidsrom osv. Kryptering av informasjon (se kryptografi) er blitt både butikk og, i visse tilfeller, en godt beskyttet militær hemmelighet. Et av de største hindrene mot utstrakt bruk av internett til betalingsformidling og handel midt i 1990-årene er nettopp muligheten for at opplysningene kan fanges opp og misbrukes. En av metodene som brukes for å løse dette problemet er digital signatur.I visse miljøer er det gått sport i å bryte seg inn i og misbruke andres dataanlegg («hacking»). Det kjennes f.eks. til tilfeller der hackere har greid å ta kontroll over private sentralbord. Her ligger også faremomenter knyttet til Internett, der det er sterkt anbefalt at bedrifter som kobler seg til, må etablere en brannmur (firewall) for å verne mot uønskede fremstøt utenfra.Programvare og andre komponenter som ikke oppfører seg slik de var tiltenkt, representerer en forholdsvis liten fare. Derimot er datavirus et vedvarende og økende problem. Informasjonsformidling Tendensen på slutten av 1900-tallet har vært at elektronikk er blitt stadig mer digital. Lyd og bilde lagres og overføres i stadig større utstrekning som rekker av binære tall i stedet for som analoge signaler. Det gjør det mulig å nytte datamaskiner fremfor båndopptagere og videomaskiner. Spesialeffekter og filmtriks som i Jurassic Park- og Terminator-filmene er generert på spesielle grafiske arbeidsstasjoner (jfr. datagrafikk). I 1994 begynte NRK å redigere radioprogrammer på datamaskiner. I 1990-årene gikk deler av underholdningsbransjen over til EDB, både ved å selge spesialiserte spillmaskiner, og ved å utvikle spill til vanlige PCer. Hjemmedatamaskinen er i dag en full multimediemaskin som håndterer både tekst, lyd, bilder, video og TV, som kan hente informasjon både fra CD-ROM eller DVD og via nettverk, f.eks. Internett, og som kan brukes til avanserte dataspill.Fremskritt innen datakommunikasjon gjør det mulig å koble opp samtidige forbindelser med data, lyd og video i konferanseøyemed. Deltagerne kan snakke med hverandre, se hverandre på skjermen og utveksle skjermbilder fra aktive dataprogrammer, dvs. arbeide sammen som om de satt i samme rom. Dette kan få stor betydning for undervisning og rådspørring på en rekke felter.På midten av 1990-tallet begynte man å snakke om at industrisamfunnet var i ferd med å avløses av informasjonssamfunnet. Etter internett-bølgen som begynte i 1995 har denne oppfatningen gjort seg stadig mer gjeldende, siden Internett forener alle former for elektronisk kommunikasjon og stiller hittil uante mengder informasjon til alles disposisjon. Enda viktigere er kommersialiseringen av internett og den voldsomme veksten i elektronisk handel. Denne «nye økonomien» har fått vidtrekkende konsekvenser for både dagligliv og forholdet mellom bedrifter. Les mer i Store norske leksikon informasjonsteknologi datamaskin datamaskin – historikk internett

https://snl.no/baryton_-_barytonhorn

2023-01-31

baryton (barytonhorn)

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Musikkinstrumenter,Blåseinstrumenter

Baryton eller barytonhorn er et messingblåseinstrument som tilhører gruppen saxhorn. Instrumentet har vanligvis tre ventiler og ligner på en eufonium, men har en smalere og konisk boring. Instrumentet kalles også tenorhorn.

Historikk Saxhornene er oppkalt etter Adolphe Sax (1814-1894), som utviklet denne instrumentfamilien i løpet av 1830-årene og patentert den i Paris i 1845. Saxhornene ble opprinnelig laget i sju ulike størrelser, hvorav tenorutgaven plasserte seg i midten. Dette instrumentet er stemt i B, en oktav lavere enn trompeten. Navnet tenorsaxhorn ble etter hvert byttet ut med tenorhorn, barytonhorn eller bare baryton. Det finnes imidlertid også et eldre gambe-lignende strykeinstrument med navn baryton. Av de sju tidligere saxhornene er det i dag kun althorn (tenorhorn i ess) og baryton, eller tenorhorn i B, som er vanlig. Noen hevder imidlertid at også flygelhorn kan regnes til saxhornene. Konstruksjon Baryton har som regel tre ventiler. Noen modeller har også en fjerde ventil, som gjerne kalles kvartventil. Instrumentet har konisk boring og er videre enn valthornet, men smalere enn tuba og eufonium. Klanglig ligger baryton mellom eufonium og trombone. Bruksområde Baryton er i dag en del av besetningen i de fleste messingkorps eller brassband. Den er også fast medlem i mange musikkorps, hvor den som regel er med og spiller basstemmen. Baryton benyttes i tillegg som soloinstrument. I et musikkorps er baryton vanligvis et av de dyreste instrumentene og koster fra rundt 50 000 og opp til 70 000 kroner. Les mer i Store norske leksikon musikkorps blåseinstrumenter

https://snl.no/skvis_-_finans

2023-01-31

skvis (finans)

Store norske leksikon,Økonomi og næringsliv,Bank og finans,Børs og finans

Skvis er resultatet av et spekulativt oppkjøp med sikte på å skaffe seg så mye av de eksisterende beholdninger av en vare eller et verdipapir at aktører med avtaler om å selge, må terminere sine kontrakter. Avtalene det dreier seg om kan være opsjoner, futures, shortsalg eller andre derivater. Når terminering av shortsalg er målet med skvisen, brukes begrepet «short-skvis».

Målet med skvis er som oftest å ta del i kursgevinsten når derivatholderene må kjøpe seg ut av kontraktene. Dette er imidlertid en risikabel strategi, da prisen vanligvis vil stabilisere seg på opprinnelig nivå etter skvisen. Skviserne må derfor være raske til å selge etter kursoppgangen for å utnytte skvisen. Les mer i Store norske leksikon finans børs Eksterne lenker Småinvestorer prøvde seg på en Gamestop-short-skvis i Rec Silicon – fullstendig fiasko

https://snl.no/Svend_Auken

2023-01-31

Svend Auken

Store norske leksikon,Historie,Norsk og nordisk historie,Danmarks historie,Danmarks samtidshistorie

Svend Auken var en dansk politiker fra Socialdemokratiet. Han var medlem av Folketinget fra 1971 til sin død, og politisk ordfører for Socialdemokratiet i Folketinget i 1977 og fra 1983–1992.

Auken var partileder i 1987–1992. Han måtte gå av ettersom han aldri klarte å skape grunnlag for en ny regjering. I perioden 1977–1982 var Svend Auken arbeidsminister fire ganger i Anker Jørgensens regjeringer. Han var miljøminister i Poul Nyrup Rasmussens regjering i 1993–1994, og miljø- og energiminister i 1994–2001.Fra 2001 til sin død var Svend Auken visepresident (næstformand) i Folketinget. Auken ble rammet av prostatakreft og døde etter et tilbakefall. Les mer i Store norske leksikon Danmarks historie Danmarks samtidshistorie Socialdemokratiet

https://snl.no/abstrahere_-_filosofi

2023-01-31

abstrahere (filosofi)

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Filosofiens fagdisipliner,Erkjennelsesteori

Abstrahere betyr innen filosofien å fjerne en del eller et trekk ved en individuell helhet. Det kan være ved å skille ut visse egenskaper ved tingene gjennom en tankeprosess og betrakte dem isolert fra den sammenheng de vanligvis opptrer i.

De forskjellige retningene innen filosofisk erkjennelsesteori adskiller seg stort sett etter hvilken rolle de tilskriver abstraksjon i begrepsdannelsen.Enkelte har ment at allmennbegrepene er dannet ved abstraksjon. Disse begrepene kalles også noen ganger abstraksjoner, se universalia.Eksistensialismen har kritisert idealistisk filosofi for å abstrahere tanken fra resten av livet, dette er for eksempel noe av hovedpoenget i Søren Kierkegaards (1813–1855) kritikk av Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770–1831). Les mer i Store norske leksikon erkjennelsesteori filosofi

https://snl.no/Ainesidemos

2023-01-31

Ainesidemos

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Filosofiens historie,Antikkens filosofi

Ainesidemos var en gresk filosof som virket i Alexandria. Han er kjent for sin sammenstilling av argumenter for skeptisismen i ti teser som skal vise at vår menneskelige kunnskap er relativ og upålitelig. Ingen av hans skrifter er bevart, men hans filosofi er detaljert beskrevet av Sextus Empiricus.

De ti skeptiske argumentene (tropoi) kan deles inn i tre grupper, som enten angår subjektet, objektet eller forholdet mellom dem: Ulikheter i sanseerfaringen til forskjellige levende vesener gjør at mennesket ikke med sikkerhet kan si at dets erfaring av gjenstanden er den eneste riktige. Forskjellige sanseorganer og emosjonelle tilstander gir oss forskjellige sanseinntrykk som motsier hverandre. Objektene ser forskjellige ut i forskjellige situasjoner, for eksempel kan enkeltpartikler av sølv se mørke ut når de er spredt, men blir lysere hvis de samles til en masse. Vi kan heller ikke erfare en allmenn og naturlig morallov gjennom observasjon av menneskelig handling, fordi sed og skikk varierer fra sted til sted. Objekter kan se henholdsvis store og små ut alt etter perspektiv og avstand. Oppfattelsen av gjenstandene er relativ både i forhold til subjektets persepsjoner og hvilket aspekt av tingen det sanser. Les mer i Store norske leksikon Antikkens filosofi

https://snl.no/Canna_-_%C3%B8y_i_Storbritannia

2023-01-31

Canna (øy i Storbritannia)

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands geografi

Canna er en liten øy i Storbritannia, Skottland, i De Indre Hebridene, sør for Skye. Canna har landforbindelse med øya Sanday ved lavvann og sammen danner øyene et lokalsamfunn med rundt femti innbyggere. Canna er 6,9 kilometer lang og 1,6 kilometer bred. Cannas høyeste punkt er Carn na Ghaill, 210 meter over havet. Sandays høyeste punkt er Tallabric, 59 meter over havet.

Canna ble gitt til National Trust for Scotland av John Lorne Campell og hans kone Margaret Fay Shaw i 1981.Fuglelivet på Canna er rikt og teller opp til 20 000 individer, med alker, havhest, krykkje, lundefugler, skarv og ørn og kombinert med flotte turmuligheter er øya populær blant turister. Det er dessuten mulig å se både hval og spekkhoggere.Canna har trolig vært bebodd siden 5000 fvt og har flere norske vikinggraver. Eksterne lenker Isle of Cannas nettsted National Trust for Scotlands nettsted

https://snl.no/Billy_Bragg

2023-01-31

Billy Bragg

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Populærmusikk,Pop og rock,Internasjonal pop og rock

Billy Bragg er en britisk vokalist, gitarist og låtskriver fra London-bydelen Barking. Han er en sosialistisk arbeiderklassetrubadur som med sine samfunnskritiske tekster og gode melodier fikk suksess i Storbritannia.

Etter å ha spilt i punkebandet Riff Raff (1977–1981) begynte Bragg å spille solokonserter i England, bare akkompagnert av sin elgitar. Han albumdebuterte i 1983 med Life's A Riot With Spy Vs Spy, som i likhet med Brewing Up With Billy Bragg (1984) og Talking With The Taxman About Poetry (1986) ble meget godt mottatt av kritikerne og platekjøperne.Kirsty MacColl fikk i 1985 en stor hit med hans optimistiske sang A New England. I 1991 begynte Bragg å bruke rockemusikere på sine plater. Don't Try This At Home ble hans største suksess på fem år, og Sexuality hans største solohit siden ep-en Between The Wars (1985).Woody Guthries datter Nora ba ham og bandet Wilco lage melodier til farens etterlatte tekster. Resultatet ble to kritikerroste album i 1998 og 2000 (Mermaid Avenue og Mermaid Avenue Vol. II) som introduserte Bragg for et nytt publikum. Han dannet bandet Billy Bragg & The Blokes for å turnere med sangene, og brukte det på sine album i 2002 og 2008. Sammen med Joe Henry spilte han inn folkeviser på togstasjoner til 2016-albumet Shine A Light – Field Recordings from the Great American Railroad. Les mer i Store norske leksikon rock visesang Eksterne lenker Billy Bragg

https://snl.no/EEPROM

2023-01-31

EEPROM

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Elektronikk,Mikroelektronikk

EEPROM er en integrert krets som inneholder et leselager (ROM) som kan slettes og omprogrammeres ved bruk av elektrisitet.

Betegnelsen leselager (lager som kun kan leses) kan virke misvisende siden det faktisk kan skrives inn data mens det sitter i den datamaskinen eller det elektriske apparatet det brukes i. Skrivingen (programmeringen) tar imidlertid vesentlig lenger tid enn lesingen, typisk mer enn 1000 ganger så lang tid. Den vesentligste fordelen i forhold til vanlige lese-skrivelagere er at en EEPROM i motsetning til disse er ikke-flyktig, det vil si at den beholder sine data når strømtilførselen skrus av. EEPROM benyttes derfor spesielt til å lagre data som skal forandres relativt sjelden, men som det er viktig å bevare mens utstyret den sitter i ikke er i bruk. Les mer i Store norske leksikon integrert krets ROM

https://snl.no/dobbeltbinding

2023-01-31

dobbeltbinding

Store norske leksikon,Realfag,Kjemi,Grunnleggende kjemi

Dobbeltbinding er en kovalent binding mellom to atomer som deler to elektronpar. Dette kan illustreres i en modell ved å trekke to linjer mellom de to atomene.

Avstanden mellom de to atomene i en dobbeltbinding er 15–20 prosent kortere enn avstanden mellom de to samme atomene i en enkeltbinding. (I en enkeltbinding deler de to atomene bare ett elektronpar.) To atomer i en dobbeltbinding er også mer reaktive enn de samme to atomene i en enkeltbinding. Egenskaper Dobbeltbindinger er normalt sterkere enn enkeltbindinger, men de dannes bare hvis de er sterkere enn to enkeltbindinger. Dette er tilfellet mellom for eksempel to oksygenatomer. Et annet eksempel er karbon-karbon-dobbeltbindinger som er ca. 1,95 mer gunstige energimessig enn enkeltbindinger. Dobbeltbindinger er derfor vanlige i organiske molekyler.Organiske molekyler (for eksempel fettsyrer) med dobbelbindinger kalles umettede, fordi hver dobbeltbinding forårsaker et underskudd på to hydrogenatomer. Også en ringdannelse gjør at det blir to H-atomer mindre. Et mettet organisk molekyl uten ringer vil ha et antall hydrogenatomer som tilsvarer det dobbelte av antallet C-atomer + 2 (+ evtuelt tillegg på grunn av andre atomer).Andre vanlige dobbeltbindinger er C=O, C=N, N=O, S=O og P=O. Dobbeltbindinger dannes også mellom overgangsmetallatomer. Les mer i Store norske leksikon kovalent binding trippelbinding

https://snl.no/%C3%85m%C3%B8ya

2023-01-31

Åmøya

Store norske leksikon,Geografi,Norges geografi,Nordland,Meløy

Åmøya er en øy i Meløy kommune, Nordland fylke. Øya ligger mellom Skarsfjorden, som fører inn til Holandsfjorden, og Bolgfjorden/Meløyfjorden, og har et areal på 23,4 kvadratkilometer. Ved inngangen til 2021 bodde det 101 innbyggere på øya.

Øya er berglendt med en lite utviklet strandflate langs strendene. Midt over øya går det et lavt eid nord-sør, for størstedelen oppfylt av Skarsvatnet. Høyeste topper er Risnestinden (648 meter over havet.) i øst og Heklan i vest (642 meter over havet).Øya har broforbindelse med fastlandet via Grønnøya og noen småøyer, og har noe turisttrafikk. På øya er det avdekket et helleristningsfelt. Les mer i Store norske leksikon Nordland

https://snl.no/Elgesem-steinen

2023-01-31

Elgesem-steinen

Store norske leksikon,Historie,Arkeologi,Nordisk arkeologi

Elgesem-steinen er en runestein funnet i en gravhaug ved Elgesem gård nordvest for Sandefjord. Steinen oppbevares nå i Vikingskiphuset på Bygdøy.

Steinen er av granitt, 1,72 meter × 0,90 meter × 0,18 meter, med en av våre eldste innskrifter på tre runer i venstrevendt skrift som leses ovenfra og ned: alu. Dette lille, sterkt omdiskuterte ordet, som, dels alene, dels sammen med andre ord, er funnet ristet i eldre runer på 23 brakteater, gravsteiner og andre gjenstander, ble først oppfattet som et trylleord. Det oppfattes nå mest som identisk med norrønt ǫl, «øl» i rituell bruk, for eksempel gravøl og barsel (av «barns-øl»). Les mer i Store norske leksikon runestein runer gravfelt

https://snl.no/Rudolf_Carnap

2023-01-31

Rudolf Carnap

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Filosofiens fagdisipliner,Vitenskapsteori,Vitenskapsteoretikere

Rudolf Carnap var en østerriksk-amerikansk filosof, kjent for sine arbeider i formal logikk, sannsynlighetsteori og vitenskapsfilosofi. Carnap var en av de sentrale skikkelser i den såkalte Wienerkretsen som i 1920- og 1930-årene utfoldet en intens aktivitet på logisk, empiristisk grunnlag, og som avviste alle metafysiske spekulasjoner som filosofisk og vitenskapelig meningsløse.

Filosofi Wienerkretsens metodologiske og vitenskapsteoretiske arbeider er preget av at de fleste av kretsens medlemmer hadde naturvitenskapelig utdannelse og erfaring. Hovedmålet i den første tid var nærmest å konstruere et universalspråk for de naturvitenskapelige disipliner og sosialvitenskapene, og å undersøke dets syntaks (formasjonsregler, slutningsregler, definisjonsmetoder med mer). For Carnap var utviklingen av et adekvat og stringent logisk formelspråk bygd på vitenskapelig analyse av vitenskapens begreper en første forutsetning for framskritt i filosofien. Humanistiske disipliner ble lite påaktet. Etikk ble avvist som en sammenstilling av «meningsløse» utsagn som tilhørte språkets emosjonelle («ikke-kognitive») sfære. Carnap bidrog aktivt til utformingen av disse synsmåtene og skrev to av de klassiske sammenfattende fremstillingene, i 1928 Der logische Aufbau der Welt (Verdens logiske oppbygning) og i 1934 Logische Syntax der Sprache (Språkets logiske syntaks). Begge regnes som hovedarbeider innen den logisk-empiristiske tradisjon. Se også begrepsanalyse og logisk empirisme. Etter Hitlers maktovertagelse måtte mange av den empiriske filosofis ledende menn utvandre, og Carnap arbeidet i senere år i USA. Fra de tidligere meget dogmatiske synspunkter ble hans syn på flere områder sterkt modifisert; de store forhåpningene fra den tidligere perioden ble heller ikke alltid oppfylt. Det mest betydelige arbeidet fra Carnap i senere år var Logical Foundations of Probability (1951). Han ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 1969. Les mer i Store norske leksikon vitenskapsfilosofi begrepsanalyse logisk empirisme Litteratur Friedman, Michael: A parting of the ways : Carnap, Cassirer, and Heidegger, 2000, isbn 0-8126-9424-4, Finn boken Giere, Ronald N. & Alan W. Richardson, red.: Origins of logical empiricism, 1996, isbn 0-8166-2834-3, Finn boken Schilpp, Paul Arthur, red.: The philosophy of Rudolf Carnap, 1963, isbn 0-87548-130-2, Finn boken The Cambridge Companion to Carnap, 2007, isbn 978-0-521-54945-5, Finn boken

https://snl.no/Athelstan

2023-01-31

Athelstan

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands historie,Englands historie,Biografier i Englands historie

Athelstan var konge over angelsakserne i årene 924–927 og konge av England i årene 927–939. Han var sønn av Edvard den eldre.

Athelstan overvant i 927 det siste vikingkongedømmet i England, York, og ble dermed den første angelsaksiske kongen over hele England, inkludert Danelagen. Han invaderte Skottland i 934 og tvang den skotske kong Konstantin II til å underkaste seg Athelstans herredømme. Ifølge Snorre var Athelstan fosterfar til Harald Hårfagres yngre sønn, Håkon Adalsteinsfostre, som senere ble konge i Norge.Athelstan døde barnløs i 939 og ble etterfulgt av halvbroren Edmund 1. Les mer i Store norske leksikon Regenter i England Kongeriket Wessex Litteratur Foot, Sarah (2004/2011). Æthelstan (893/4–939). Oxford Dictionary of National Biography, Oxford: Oxford University Press Foot, Sarah (2011). Æthelstan: The First King of England. New Haven: Yale University Press.

https://snl.no/Anne_Marie_Ejrn%C3%A6s

2023-01-31

Anne Marie Ejrnæs

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Danmarks litteratur,Danmarks litteratur på 1900-tallet

Anne Marie Ejrnæs er en dansk forfatter. Hun vakte oppmerksomhet både med debutromanen Karen og Sara (1979), en skildring av kvinneskjebner på begge sider av kateteret i det danske gymnaset, og den påfølgende oppbruddsskildringen Når du strammer garnet (1981).

Sitt store gjennombrudd fikk Ejrnæs med Som svalen (1986), en historisk roman bygd over forfatteren Thomasine Gyllembourgs liv. Historisk motiv har også Kvindernes nat (1988) og Sneglehuset (1991), som er en originalt komponert slektsroman, dels basert på hennes egen slekts historie, som følger to jyske bondefamilier gjennom tre generasjoner kvinner. Theas færd (1999) er en selvstendig fortsettelse av denne. Thomas Ripenseren (1996) er en historisk roman med religiøs tematikk. I 2003 utga Ejrnæs At få form. Fire fortællinger. Utgivelser i norsk oversettelse Som svalen (1986). Norsk oversettelse: Som svalen (1987) Kvindernes nat (1988). Norsk oversettelse: Kvinnenes natt (1989) Sneglehuset (1991). Norsk oversettelse: Sneglehuset (1922) Les mer i Store norske leksikon Danmarks litteratur litteratur roman dansk bok Eksterne lenker Den Store Danske: Anne Marie Ejrnæs

https://snl.no/Johan_Borgen

2023-01-31

Johan Borgen

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Norsk og samisk litteratur,Norges litteratur 1900-1960

Johan Borgen var en av 1950- og 1960-tallets mest kjente norske forfatterpersonligheter, ustanselig til stede med romaner, noveller, kåserier i NRK radio og bokanmeldelser i Dagbladet. Han var redaktør for det litterære tidsskriftet Vinduet 1954–1960, bidragsyter i SF's partiorgan Orientering og dessuten aktiv som dramatiker og teaterinstruktør. Før krigen arbeidet han som journalist i Dagbladet (1923–1941), avbrutt av noen år i Morgenbladet (1928–1930).

Tematikk Borgen var tidlig sterkt inspirert av Knut Hamsun, men han utviklet seg til å bli en original humorist og en følsom prosalyriker. Spørsmål omkring identitet – Hvem er jeg? Hva er et jeg? Hvordan henger et jeg sammen over tid? Er jeg én eller mange? – var hans standardtema. Dette er spesielt utforsket i trilogien om Wilfred Sagen i Lillelord (1955), De mørke kilder (1956), Vi har ham nå (1957) og i det mer høymodernistiske romaneksperimentet Jeg (1959). I Borgens romaner og noveller er det i de fine stemningene og mellommenneskelige nyansene man finner seg selv og mister seg selv. Han var en mester i å frembringe halvbevisste tilstander, tankeganger som deler seg i to, tre eller flere nivåer av åndsnærværelse som flyter frem og tilbake i hverandre – grensetilstander mellom søvn og våkenhet. De beste novellene er stemningsmettede analyser av avgjørende øyeblikk for erkjennelse og beslutning. Natt og dag I, Sommerhuset, Kråkene og Elsk meg bort fra min bristende barndom er gode eksempler. Forfatterskap Borgen debuterte i 1925 med novellesamlingen Mot mørket, men var før krigen kanskje aller mest kjent for sine små petitartikler på side 3 i Dagbladet, skrevet under psevdonymet Mumle Gåsegg. Noen av artiklene ble samlet i bøkene Betraktninger og anfektelser (1932) og Seksti Mumle Gåsegg (1936). De lar seg ofte kjenne igjen allerede på det muntre anslaget: «Man lever i fare for å dø. En taksten kan løsne i stormen, en full chauffør kan få lyst på en i vrimmelen.» «De første jaktmeldinger innløper i dag fra Meråker. En jeger fra Beitstad har nedlagt et kull bestående av mann, kone og et par barn.» Leser man Borgens litterære journalistikk, får man et godt bilde av hvordan det var å leve i Norge på denne tiden, på gater og torg, i skjærgården og skogen, hjemme og i Dagbladet. Epistlene fra 10. april 1940 og utover er berømte på en annen måte, siden Borgen dobbeltkommuniserte med leserne bak den tyske sensurens rygg. Med novellesamlingen Hvetebrødsdager (1948) fikk Borgen sitt store kunstneriske gjennombrudd, og han fulgte opp med Noveller om kjærlighet (1952) og Natt og dag (1954). Lillelord (1955), Borgens selvbiografiske roman om seg selv som ung gutt omkring krigsutbruddet i 1914, er hans aller mest kjente bok. Boken åpner med et juleselskap på beste vestkant, der den unge Wilfred Sagen etablerer sin veslevoksne «identitet», sjarmerende og ufordragelig på samme tid. Han har hyperreflektert motstand mot å bli fanget inn av de voksnes forventninger og roller, men er fullt i stand til å spille alle disse rollene med kjølig og ironisk perfeksjon. Romantrilogien følger Sagen frem til andre verdenskrig, og den gir Borgen rik anledning til å utforske sine mørke sider og negative muligheter. Mange av Borgens radiokåserier er kommet i bokform. Viktigst her er erindringene om egen barndom samlet i Barndommens rike (1965), med klare og interessante overlappinger til boken om Lillelord. Borgens bøker er oversatt til mer enn 30 språk. Han fikk kunstnerlønn fra 1958, Doblougprisen i 1965 og Nordisk råds litteraturpris i 1967 for Nye noveller. Fra 1934 var han gift med Annemarta Borgen, kjent blant annet for Urtehagen på Knatten (1974) og boken om samlivet med sin ektemann Deg (1981). Johan Borgen er far til blant andre forfatteren Brett Borgen. Utgivelser Når alt kommer til alt, 1934. Lille dommedag, pseudonym Jørgen Hattemaker, 1935 Ingen sommer, utgitt på svensk i 1944, på norsk i 1946. Kjærlighetsstien, 1946. Jenny og påfuglen, 1949 Lillelord, 1955. De mørke kilder, 1956. Vi har ham nå, 1957. Jeg, 1959. Sorry Boy, pseudonym Ola Ullern, 1961. Blåtind, 1964. Den røde tåken, 1967. Min arm, min tarm, 1972. Den store havfrue, 1973. Eksempler, 1974. Tittel År Mot mørket 1925 Barnesinn 1937 Hvetebrødsdager 1948 Noveller om kjærlighet 1952 Natt og dag 1954 Nye noveller 1965 Trær alene i skogen 1969 Lykke til! 1974 I dette rom 1975 Tittel År Kontorchef Lie 1936 Høit var du elsket 1937 Mens vi venter 1938 Andersens 1940 Akvariet (skuespill/hørespill) 1947 Vikinger og Eventyr 1949 Frigjøringsdag 1963 Tittel År Betraktninger og anfektelser (av Mumle Gåsegg) 1932 Seksti Mumle Gåsegg 1936 Det nytter (pseudonym Helge Lind) 1943 Nordahl Grieg 1945 Dager på Grini 1945 Far, mor og oss (av Mumle Gåsegg) 1945 Reidar Aulie 1946 Danmark dejligst –? 1959 Innbilningens verden 1961 Barndommens rike 1965 Ord gjennom år 1966 Bagateller 1967 Alltid på en søndag – Seksti søndagsposter 1968 Mitt hundeliv 1971 Notater fra hverdagen 1975 Borgen om bøker (to bind) 1977 Fire foredrag, rammet inn av Annemarta Borgen 1984 En rekke hørespill og skuespill (radio- og fjernsynsteater) er ikke utgitt i bokform og er heller ikke med i denne oversikten. Les mer i Store norske leksikon Johan Borgen i Norsk biografisk leksikon Litteratur Birn, Randi: Johan Borgen, 1977, isbn 82-05-09287-7 Borgen, Annemarta: Deg, 1981 Christensen, Bente: Johan Borgens Lillelord: en studie i kreativitet og kommunikasjon, 1993 Folkedal, Kåre: Om Lillelord av Johan Borgen, 1997 Haaland, Arild: «Lillelord, eller friheten som baklås» i Birkeland, Bjarte mfl., red.: Nazismen og norsk litteratur, 2. utg., 1995, 352-64, isbn 82-00-22406-6 Haavardsholm, Espen: Øst for Eden: en biografi om Johan Borgen, 2. utg., 2001, isbn 82-05-27847-4 Heggelund, Kjell: Fiksjon og virkelighet, 1966, 73-101 (om Jeg) Hvenekilde, Anne: Om Johan Borgens noveller, 1968 Ringnes, Haagen: Johan Borgen – har vi ham nå?, 1993 Rottem, Øystein: Norges litteraturhistorie, b. 6: Fra Brekke til Mehren, 1995, isbn 82-02-15476-6 Synnes, Martin & Jan Erik Vold, red.: Johan Borgen : 1902-1962, 1962

https://snl.no/kompleks_-_psykologi

2023-01-31

kompleks (psykologi)

Store norske leksikon,Psykologi,Klinisk psykologi

Kompleks betyr sammenfattende, omfattende eller sammensatt. I psykologisk forstand er et kompleks en betegnelse på en gruppe sammenfiltrede følelser og forestillinger som øver en hemmende innflytelse på atferd og tiltro til egen prestasjon i visse situasjoner.

Ifølge dybdepsykologisk teori dreier det seg om følelser som, fordi de opprinnelig var forbundet med ulyst, ble fortrengt til det underbevisste og derfor påvirker en persons følelser og atferd i gitte situasjoner i en nevrotisk retning. Vanlige betegnelser er blant annet mindreverdighetskompleks, kastrasjonskompleks, prestasjonskompleks.Carl Gustav Jung var den første som brukte ordet i psykologisk sammenheng. Han beskrev en metode for å påvise komplekser hos pasientene sine gjennom bruken av en standardisert test for ordassosiasjoner, som han hadde oppfunnet selv. Sigmund Freud viste stor interesse for denne metoden, da han mente den kunne legge til rette for at en tidligere mer spekulativ psykoanalyse kunne skapes om til en eksperimentell disiplin. Begrepet kompleks har fått en dominerende betydning i visse retninger innen psykoanalysen. Herfra er uttrykk som mindreverdighetskompleks eller ødipuskompleks kommet inn i dagligtalen. Les mer i Store norske leksikon psykoanalyse

https://snl.no/astronomisk_enhet

2023-01-31

astronomisk enhet

Store norske leksikon,Realfag,Astronomi,Astronomi

Astronomisk enhet er en lengdeenhet som benyttes innenfor solsystemet eller andre planetsystemer, lik en avrundet verdi av middelavstanden mellom Sola og Jorden, som er 149,60 millioner kilometer.

Symbolet for enheten er AU (engelsk Astronomical Unit).Middelavstanden mellom Sola og Jorden er beregnet (fra radarmålinger av avstanden mellom Venus og Jorden) til 149 597 892 kilometer ± 5 kilometer. Det er Den internasjonale astronomiske union som har fastsatt verdien for AU.Enheten AU er ikke en SI-enhet, men er godkjent for bruk sammen med andre SI-enheter. Les mer i Store norske leksikon lysår parsec

https://snl.no/Jo%C3%A3o_de_Deus

2023-01-31

João de Deus

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Portugals litteratur

João de Deus var en portugisisk forfatter som levde på 1800-tallet. Han begynte som senromantisk lyriker, men ble snart påvirket av den gryende realismen. Diktningen hans inneholder mest kjærlighetslyrikk, men har også en satirisk side. Hans lyriske produksjon preges av enkle, populære rim, et sterkt rytmisk språk og hans folkelige religiøsitet.

I kontrast til dette står interessen for de europeiske renessansedikterne, og særlig Camões. At den camonianske sonetten ble hentet frem fra glemselen, skyldes ikke minst Deus. Hans egne dikt ble i 1893 samlet under tittelen Campo de flores. Deus gjorde også en innsats for folkeopplysningen med sin Cartilha maternal fra 1876 – en lesebok som lenge var obligatorisk i det portugisiske skoleverket. Les mer i Store norske leksikon Portugals litteratur Portugals historie Eksterne lenker Cartilha maternal (original på portugisisk)

https://snl.no/elite

2023-01-31

elite

Store norske leksikon,Samfunn,Samfunnsfag,Sosiologi,Sosiologisk teori

Elite er en gruppering eller et antall individer i et samfunn som på ett eller flere områder opptrer som autoriteter innad, overfor det øvrige samfunn, og som talspersoner utad, overfor omverdenen. Noen samfunn domineres av én elite, og man taler da om en herskende elite. Slike eliter finner man særlig i tradisjonelle, lite differensierte samfunn.

Moderne samfunn, med stor spesialisering av aktiviteter, har gjerne mange eliter – en politisk, en militær, en økonomisk, en vitenskapelig, en kulturell, en religiøs og så videre. Men selv om et samfunn har mange eliter, kan én ofte ha større innflytelse og betydning enn de øvrige. I katolske land har ofte den kirkelige elite vært svært mektig, i sosialistiske land som Kina og Cuba har den politiske elite vært dominerende, i en del vestlige land har den økonomiske elite stor innflytelse, og i land med mye uro står gjerne den militære elite sterkt.Graden av rivalisering og/eller samarbeid og inngifte mellom ulike eliter har stått sentralt i en del av forskningen på området, i likhet med elitedannelser på ulike nivåer, for eksempel i organisasjoner og lokalsamfunn.Eliter rekrutteres på ulike måter. I tradisjonelle samfunn spiller ofte familietilknytning en avgjørende rolle. Her fødes man til eliteposisjoner. I moderne samfunn er det mer vanlig at ytelser og prestasjoner har avgjørende betydning for om en person skal oppnå å bli medlem av en elite eller ikke. Dette kaller man meritokrati. I et samfunn som det norske, med sterke likhetsidealer og relativt små sosiale ulikheter, vil mange benekte eller underkommunisere sin elitepososisjon.Mange sosiologer og andre samfunnsvitere har vært opptatt av eliter. Av «klassikere» kan nevnes Vilfredo Pareto, med sin teori om elitenes sirkulasjon i The Mind and Society (på italiensk 1916), og C. Wright Mills, med sin studie The Power Elite (1956). Av nyere bidrag kan nevnes Andrew Sayers bok om finanseliten, Why we can't afford the rich (2015). Les mer i Store norske leksikon sosiologi

https://snl.no/betakaroten

2023-01-31

betakaroten

Store norske leksikon,Næringsmidler og husholdning,Næringsmiddelteknologi

Betakaroten er en kjemisk forbindelse som finnes i alle planter og alger. Den bidrar til gul og oransje farge i frukt og grønnsaker. Betakaroten brukes mye som fargestoff i mat og har da kodenummer E 160a, og finnes blant annet i guloransje godteri og brus. Betakaroten brukes også i farmasøytisk industri som vitamintilskudd, siden det er en viktig kilde til A-vitamin, og det brukes i kosmetikk.

Den karakteristiske oransje fargen til gulrot skyldes betakaroten, og gulrot inneholder omtrent ti milligram betakaroten per 100 gram. Grønne grønnsaker og urter inneholder også mye betakaroten. Grønnkål og persille inneholder for eksempel rundt fem milligram per 100 gram.Kjemisk sett er betakaroten et karotenoid med to β-ringer. β,β-karoten omdannes til A-vitamin (retinol) i kroppen. Forholdet mellom retinol og β,β-karoten er: ett milligram retinol tilsvarer en retinolekvivalent tilsvarer seks milligram β,β-karoten. Les mer i Store norske leksikon karoten karotenoider næringsmidler

https://snl.no/Nick_Cave

2023-01-31

Nick Cave

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Populærmusikk,Pop og rock,Internasjonal pop og rock

Nick Cave er en australsk rockesanger, pianist, gitarist, komponist, skuespiller og forfatter, oppvokst i Wangaratta i Victoria. Han har hatt en utrolig karriere. Etter det kakofoniske og bluesinspirerte postpunkbandet The Birthday Party ble han en kultfigur da han dannet Nick Cave & The Bad Seeds, samtidig som han var avhengig av heroin. Først midt på 1990-tallet nådde hans stadig mer melodiøse musikk de store massene etter duettalbumet Murder Ballads (1996), og nå fyller han store konsertsteder verden over.

The Birthday Party og The Bad Seeds Cave startet i Melbourne i 1976 new wave-bandet Boys Next Door, som i 1980 flyttet til London og skiftet navn til The Birthday Party. Etter tre album ble de oppløst i 1983, samme år som han dannet Nick Cave & The Bad Seeds i Berlin. Han hadde med seg gitaristene Mick Harvey og Blixa Bargeld og bassisten Barry Adamson på de to første albumene, From Her To Eternity (1984) og The Firstborn Is Dead (1985).Cave har vunnet anerkjennelse for en rekke album med sanger som henter inspirasjon både fra rocken og fra amerikansk sørstatslitteratur. Fra og med 1986-albumene Kicking Against The Pricks og Your Funeral...My Trial har Thomas Wydler vært fast trommeslager. Adamson sluttet før Tender Prey (1988) for å jobbe som filmkomponist. Bargeld ga seg i 2003, men hadde hele tiden også hatt sitt eget tyske band, Einstürzende Neubauten. Harvey hadde spilt med Cave siden The Birthday Party, men sluttet i 2009. Siden 2015 har The Bad Seeds bestått av Cave, Wydler, fiolinisten Ellis, gitaristen George Vjestica, multi-instrumentalisten Sclavunos, bassisten Martyn P. Casey og keyboardisten Toby Dammit. Kommersielt gjennombrudd The Good Son (1990) var Nick Caves første Topp 20-album i Norge, og med Henry's Dream (1992) og Let Love In (1994) fikk han et kommersielt gjennombrudd i Storbritannia, hvor han lenge har bodd.På konseptalbumet Murder Ballads (1996) fikk han sin første hit: Kylie Minogue-duetten Where The Wild Roses Grow. Både den og singlen Into Your Arms (1997) havnet på Topp 10 i Norge, hvor albumene Murder Ballads, The Boatman's Call (1997), The Best Of (1998), No More Shall We Part (2001), Nocturama (2003), Abattoir Blues/The Lyre Of Orpheus (2004), Dig, Lazarus, Dig!!! (2008), Push The Sky Away (2013) og Skeleton Tree (2016) enten har gått til topps eller nådd 2. plass.Med bare én ukes forvarsel ga han ut albumet Ghosteen 4. oktober 2019. Idiot Prayer: Nick Cave alone at Alexandra Palace (2020) ble innspilt i London uten publikum, med Cave på piano og sang. Soloprosjekter I 2006 tok Cave en pause fra The Bad Seeds og dannet gruppa Grinderman sammen med tre av medlemmene, Ellis, Sclavunos og Casey. De ga ut de hardtrockende og kritikerroste albumene Grinderman (2007) og Grinderman 2 (2010), før bandet ble lagt på is i 2011.Cave har også jobbet mye med filmmusikk. Han bidro musikalsk til Wim Wenders' film Himmel over Berlin (1987) og til den australske filmen Ghosts of the Civil Dead (1989), der han også hadde en rolle. Han har sammen med Ellis skrevet originalmusikk til en rekke filmer, deriblant The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford (2007), Loin des Hommes (2015) og The Proposition (2005). Den siste skrev han også manuset til. Cave og Ellis ga i februar 2021 ut et nytt album sammen: Carnage. Forfatterskap og film Cave er også kjent for sine to romaner. Debutromanen And the Ass saw the Angel (1989, norsk oversettelse: Eselet så Herrens engel, 1994) er en dyster, gotisk-bibelsk fortelling med handling lagt til sørstatene i USA. The Death of Bunny Munro kom ut i 2009, med handlingen denne gang lagt til Brighton i England.Filmen 20,000 Days on Earth av Iain Forsyth & Jane Pollard (2014) er en dokumentar om Cave. Det ble lagd en kinodokumentar, One More Time With Feeling, om innspillingen av albumet Skeleton Tree, som begge kom i september 2016. Også to konsertfilmer har vært vist på kinoer: Distant Sky – Live in Copenhagen (2018) og Idiot Prayer: Nick Cave alone at Alexandra Palace (2020). Les mer i Store norske leksikon rock Eksterne lenker Nick Cave

https://snl.no/Bad_Gastein

2023-01-31

Bad Gastein

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Østerrikes geografi

Bad Gastein er en by i Østerrike. Byen ligger i forbundslandet Salzburg, har 3900 innbyggere (2018) og ligger på 1060 moh.

Bad Gastein er kjent som et kur- og turiststed. Byen har 18 sterkt radioaktive varme kilder (26–47 ºC) som ble benyttet alt i middelalderen. Senere ble det etablert et fyrstelig bad som ble velkjent på 1800-tallet.Bad Gastein har i dag nærmere 400 overnattingssteder, derav over 100 med egne termalanlegg, blant annet et badeslott fra 1700-tallet. Byen har middelalderkirker, dels ombygd på 1800-tallet. Bad Gastein er også et betydelig vintersportssted med skiheiser i Sportgastein litt ovenfor byen. Litt lenger nede i Gasteinerdalen ligger Bad Hofgastein med radon-termalbad. En gammel tradisjon i dette området er «Gasteiner Perchtenlauf», som finner sted mellom nyttår og Hellige tre kongers dag, 6. januar, hvert fjerde år. Dette er et opptog med utkledte «Perchten», fantasifigurer som danser og velsigner tilskuerne langs veien. Les mer i Store norske leksikon Østerrike Bad

https://snl.no/barne%C3%B8ye

2023-01-31

barneøye

Store norske leksikon,Biologi,Planteriket,Dekkfrøete planter,Tofrøbladete planter,Rubladordenen,Rubladfamilien,Barneøyeslekta

Barneøye er en ettårig urt i rubladfamilien som brukes som prydplante i Norge og som kan finnes forvilla. De store, lyseblå blomstene er opphavet til navnet.

Beskrivelse Plantene blir som regel mellom 10 og 30 centimeter høye. Stenglene har noe dunhår. Bladene er fjærdelt oppdelte og sitter motsatt på stengelen.Blomstene sitter enkeltvis fra bladhjørnene på ganske lange blomsterstilker. De lyseblå blomstene er flate og opptil fire centimeter breie. Blomstene er hvite i midten og har streker inn mot midten, mønstre som tolkes som nektarmerker, det vil si anvisning for pollinatorer. Utbredelse Barneøye dyrkes som prydplante i Norge og forkommer som forvilla noen få steder i kyst- og dalstrøk i Sør-Norge nord til Trondheim. Arten ser ikke ut til å ha evne til å etablere stabile forekomster og anses ikke som noen risikofylt fremmeart i Fremmedartslista.Barneøyes naturlige voksesteder er tørre områder i vestlige Nord-Amerika. Systematikk Barneøyeslekta ble tidligere plassert i honningurtfamilien, men etter nyere oppfatninger er hele denne familien inkludert i rubladfamilien. Les mer i Store norske leksikon rubladfamilien

https://snl.no/distanse

2023-01-31

distanse

Store norske leksikon,Ordforklaringer,Fremmedord og lånord,Fremmedord med latinsk og gresk opphav

Distanse betyr avstand eller strekning. Man kan for eksempel være god til å løpe lange distanser i friidrett.

Overført betyr distanse følelsesmessig avstand. Man kan for eksempel ha distanse til naboene sine eller dem man bor i kollektiv med.Innen sjøfart betyr uttrykket utseilt distanse tilbakelagt strekning, ofte i løpet av et visst tidsrom.Uttrykket på distanse betyr på avstand, eller fra et sted med avstand til et angitt utgangspunkt. Innen sport som for eksempel håndball kan man skyte på distanse, da skyter man et langskudd. Les mer i Store norske leksikon fremmedord

https://snl.no/aluminiumsulfat

2023-01-31

aluminiumsulfat

Store norske leksikon,Realfag,Kjemi,Uorganisk kjemi

Aluminiumsulfat er en kjemisk forbindelse av grunnstoffene aluminium, svovel og oksygen. Det finnes som hydrat og danner da klare, fargeløse krystaller. Den kjemiske formelen til aluminiumsulfat er Al2(SO4)3. Hydratet har kjemisk formel Al2(SO4)3·18H2O.

Aluminiumsulfat fremstilles ved reaksjon mellom aluminiumhydroksid, Al(OH)3, og svovelsyre, H2SO4, som vist i følgende reaksjonsligning:2Al(OH)3 + 3H2SO4 → Al2(SO4)3 + 6H2OAluminiumsulfat har stor teknisk anvendelse, særlig i papirindustrien til såkalt liming av papir, men også i garverier og i tekstilindustri. Les mer i Store norske leksikon sulfater hydratisering aluminiumfluorid aluminiumnitrid

https://snl.no/Antiokia

2023-01-31

Antiokia

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Europa,Den greske antikken

Antiokia var en oldtidsby ved elven Orontes nær Amantus' fjeller i Syria. Den ble grunnlagt i 300 fvt. av Selevkos 1. Nikator, som var en av Aleksander den stores etterfølgere. Byen ble hovedstad i Selevkide-riket (en av de fire hellenistiske kongedømmene), mens i dag heter byen Antakya og ligger i Tyrkia.

Antiokia ble ansett som en av de vakreste byene i den siviliserte verden, og konkurrerte mot Alexandria og senere Konstantinopel i størrelse og skjønnhet. Byen lå på kanten av en stor og fruktbar slette om lag tretti kilometer fra havet, hvilket gav byen beskyttelse fra fiendtlige angrep. Antiokia ble Selevkide-rikets havn og en av de viktigste handelsrutene fra Asia til Middelhavet. Byen var et symbol på rikdom og tiltrakk seg mange betydningsfulle filosofer og talere som holdt viktige foredrag der. Selevkos 1. overførte til Antiokia de 5 300 atenerne og makedonerne som tidligere hadde bosatt seg i Antigonia ved hjelp av Antigonos, og kongens etterfølgere utvidet byen og prydet den med mange fine bygninger. Byen hadde også et stort jødisk samfunn som visstnok skulle ha mottatt privilegier direkte av kongen. Som Selevkide-rikets hovedstad spilte Antiokias befolkning en stor rolle under de dynastiske stridighetene i den senere selevkidenes tid.Da Roma okkuperte Antiokia i 64 fvt., ble byen hovedstaden i den nye romerske provinsen Syria og hovedkvarter til den romerske garnisonen i øst. De romerske keiserne favoriserte Antiokia ved å bygge palasser, templer, akvedukter, offentlige bad og teatre og byen fikk vidtgående autonomi av Cæsar (47 fvt.). Antiokia forble en av østens viktigste byer i Romerriket, den tredje etter Roma og Alexandria. Kristendom var den siste faktoren som formet byens liv og kultur. Etter Jerusalem spilte Antiokia den viktigste rollen i den tidligste begynnelsen av kristendommen ved å fungere som ideell base for Paulus', Peters og andre kristne disiplers misjonsreiser. I løpet av den Bysantiske perioden hadde også Antiokia stor betydning for det intellektuelle livet og ble et senter for det ortodokse monastiske livet.På 500-tallet, svekket av jordskjelv, pest og sult ble Antiokia ødelagt av persiske og arabiske invasjoner. Den lå begravet i nesten 2000 år, til internasjonale forskere gravde ut ruinene på 1930-tallet. Les mer i Store norske leksikon Den greske antikken hellenere

https://snl.no/pasientrettighet

2023-01-31

pasientrettighet

Store norske leksikon,Jus,Helserett

Med pasientrettighet menes en rettighet for den enkelte pasient (subjektiv rett). Det er vanlig å si at to vilkår må være oppfylt for å tale om rettigheter: Lov eller forskrift må gi kriterier for tildeling og utmåling av ytelser/tjenester, og når disse kriteriene er oppfylt, kan kravene ikke avslås med økonomiske begrunnelser. Rettighetene til pasientene kan klassifiseres i tre hovedgrupper: krav på å motta helsehjelp, krav i forbindelse med helsehjelpen, og rett til å klage på avgjørelser. En rettighet forutsetter dessuten at en annen/andre har en korresponderende plikt.

Rettigheter Pasienter har blant annet rett til å få nødvendig helsehjelp i den kommunen de oppholder seg i og fra spesialisthelsetjenesten i den helseregionen de tilhører, rett til at helsehjelpen de mottar holder en forsvarlig standard, rett til å få informasjon om egen helsetilstand og behandling, rett til at opplysninger som helsepersonell får vite, ikke blir brakt videre (se taushetsplikt) uten særskilt hjemmel i lov for kunne gjøre det (se opplysningsrett og opplysningsplikt), og rett til innsyn i og å få kopi av egen journal (se innsynsrett).Helsetjenesten eller helsepersonellet kan ikke sette en pasientrettighet til side selv om de av en eller annen grunn skulle finne det hensiktsmessig med mindre loven åpner eksplisitt for dette. Plikter Rettigheter som pasienter har, innebærer at bestemte andre har motsvarende plikter; for eksempel kommunene når det gjelder å gi primærhelsetjenester, staten når det gjelder å yte spesialisthelsetjenester, og helsepersonell når det gjelder konkret samhandling i behandlingssituasjonen med pasienter, for eksempel å gi helsehjelp av forsvarlig standard (forsvarlighet). De som er pålagt å yte en tjeneste, er forpliktet til å sørge for at det finnes tilstrekkelige økonomiske ressurser til at tjenestene kan ytes. Lovgivningen Rettighetene har vokst frem, særlig fra 1980-årene, dels via domstolsavgjørelser og dels gjennom lovgivning, det vil si forskjellige særlover som blant annet gjelder kommuner, sykehus og helsepersonell, og som påla helsetjenesten og helsepersonell plikter. Pasientens rettigheter var da formulert indirekte i det de fremsto som plikter på helsetjenestens og helsepersonellets hånd. Dette er nå endret gjennom en egen lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) som formulerer pasientenes krav som eksplisitte rettigheter. Disse rettighetene finner vi i stor grad igjen som korresponderende plikter i kommunehelsetjeneste-, spesialisthelsetjeneste- og helsepersonelloven. Klageinstanser Pasienter som mener de ikke får eller ikke har fått oppfylt de rettighetene de har krav på etter loven, kan ta det opp med Helsetilsynet i fylket. Dette organet skal føre tilsyn med at helsevesenet og helsepersonellet oppfyller sine plikter.I de fleste fylkene er det også pasientombud som har til oppgave å opprette kontakt mellom pasient og helsetjenesten i forbindelse med misnøye eller klagesaker. Les mer i Store norske leksikon pasientrettighetsloven

https://snl.no/Franz_Abt

2023-01-31

Franz Abt

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Klassisk musikk,Den klassiske musikkens historie,Klassisk musikk på 1800-tallet,Internasjonale klassiske komponister og verker på 1800-tallet

Franz Abt var en tysk komponist og kordirigent. Som komponist er Abt fremfor alt mest kjent for sine mannskorsanger. Sangene hans har en frisk stil i en enkel form, men med et variert akkompagnement. Som kordirigent ble Abt berømt og i løpet av sine siste 30 år opptrådte han som gjestedirigent med kor over hele Europa og USA.

Estetikk Abts musikalske form er ukomplisert og han har trolig hatt lett for å komponere melodier. Resultatet er et musikalsk uttrykk enkelt tilpasset tidens populære smak helt uten noe krav på et dypere eller særlig individuelt innhold. Med tanke på Abts både enkle melodikk og form kan man lett forveksle flere av sangene å tro at det handler om ekte folkeviser eller folkemelodier – så som Wenn die Schwalben heimwärts ziehn og Die stille Wasserrose. Abts verk inneholder mer enn 600 opusnummer og omfatter flere enn 3000 enkelt-komposisjoner. De fleste er vokal-komposisjoner, fremfor alt mannskorsanger. Men Abt ble også kjent for sanger for blandet kor – både a cappella, men også med klaver- eller orkester-akkompagnement. I tillegg komponerte Abt solosanger og sanger for barn. Biografi I 1852 flyttet Abt tilbake til Tyskland og ble direktør for hoffteatret i Braunschweig en stilling som han hadde til 1882. Fra 1855 var Abt dirigent også for hoffkapellet, en stilling han hadde i mange år samtidig som han fortsatte sin kordirigentvirksomhet. Hans trettiårige karriere – fra 1850 til rundt 1880 – resulterte i at Abt ble en både berømt og aktet kordirigent over store deler av Europa. Og i 1872 fikk han en overveldende mottagelse da han turnerte som kordirigent i USA. Komposisjoner Blant Abts verk, komposisjoner og sanger kan nevnes – flere er oversatt til engelsk av Helen Tretbar. Des Königs Scharfschütz Die Hauptprobe Reisebekanntschaften, op. 525 Operette Little Snow-white Christmas cantata – cantata for soprano and alto soli Agathe, op. 39 nr. 1 Home, op. 70 nr. 3 Ständchen, op. 85 nr. 7 Ueber den Sternen ist Ruh', op. 128 Wenn man beim Wein sitzt, op. 204 nr. 3 4 Lieder, op. 237 Über den Sternen, op. 374 nr. 3 Lieder, op. 605 Fünf lieder eingerichtet Give ear O Lord; sacred quartette The Golden city Die Harfe des Eremiten Heraus! Wir Jungen! Jungengeschichten und Jungenchöre Lord forever at thy side. Psalm 105 Spring of life; a collection of juvenile songs There sings a bird on yonder tree. A four part song Wenn die Schwalben heimwärts zieh'n Nun ist der laute Tag verhallt Les mer i Store norske leksikon kor Musikk i Tyskland musikk i romantikken

https://snl.no/Bougainvillea

2023-01-31

Bougainvillea

Store norske leksikon,Biologi,Planteriket,Dekkfrøete planter,Tofrøbladete planter,Nellikordenen,Mirakelblomstfamilien

Bougainvillea er en tropisk planteslekt i mirakelblomstfamilien, Nyctaginaceae. Det er 18 arter i slekta og de fleste er slyngplanter eller lianer som klatrer ved hjelp av stengeltorner. Slektene finnes opprinnelig i sentrale deler av Sør-Amerika, men flere arter dyrkes over hele verden i varme og tempererte strøk som prydplanter.

Den mest brukte arten er Bougainvillea spectabilis, som stammer fra Brasil. Den har små, uanselige blomster, men blomsterstandene er omgitt av tre store, sterkt fargede svøpblad, fiolette eller røde i mange sjatteringer. Dette er en meget populær prydbusk i tropene og i varmere strøk av den tempererte sonen.Slekta har fått navn etter den franske oppdagelsesreisende Louis Antoine de Bougainville. Les mer i Store norske leksikon mirakelblomster

https://snl.no/James_Francis_Byrnes

2023-01-31

James Francis Byrnes

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Nord- og Mellom-Amerika,USAs historie,USAs historie 1920–1960

James Francis Byrnes var en amerikansk jurist og politiker (demokrat). Han var USAs utenriksminister i 1945–1947.

Byrnes var medlem av Representantenes hus i årene 1911–1925, og av Senatet i 1931–1941. Under Franklin D. Roosevelts første presidenttid gikk Byrnes inn for New Deal, men fra 1938 stod han som konservativ sørstatsdemokrat i opposisjon til den reformvennlige innenrikspolitikken. Han var høyesterettsdommer i 1941–1942, direktør for den økonomiske stabiliseringen i 1942–1943 og for krigsmobiliseringen i 1943–1945.Byrnes deltok som president Roosevelts rådgiver på Jaltakonferansen i februar 1945, og var president Harry S. Trumans rådgiver under Potsdamkonferansen.Fra juli 1945 til januar 1947 var Byrnes utenriksminister under president Harry S. Truman. I 1947–1950 var Byrnes advokat i Washington, og i 1951–1955 var han guvernør i South Carolina. Byrnes ble en av lederne for opposisjonen mot Truman i det demokratiske partiet, og kritiserte administrasjonen meget sterkt etter 1949.Byrnes utgav Speaking Frankly (1947, norsk oversettelse Ærlig talt samme år) og All in One Lifetime (1958). Les mer i Store norske leksikon Jaltakonferansen Potsdamkonferansen Utenriksministre i USA USAs historie 1945-2001

https://snl.no/dan_-_afrikanske_folk

2023-01-31

dan (afrikanske folk)

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Afrika,Folkegrupper i Afrika

Dan er en gruppe språklig beslektede (mandespråk) folk i den vestlige delen av Elfenbenskysten og tilgrensende områder av Liberia og teller i alt ca. 1.1 millioner (2002).

Danfolkene er antatt å ha innvandret fra nabolandene Guinea og Mali til sitt nåværende område via det nordlige Elfenbenskysten som følge av religiøst og økologisk press for rundt 700 år siden.De bor i et vanskelig tilgjengelig skog- og fjellområde, og har levd i relativ isolasjon. Misjonærer er i stor grad blitt avvist, og dan har beholdt sin tradisjonelle religion og kultur.Hovednæring er jordbruk, og det dyrkes ris og maniok, men også kaffe og gummi for salg. Dan er blant annet kjent for de særegne mørke miniatyrmaskene de lager, som brukes i viktige ritualer. Les mer i Store norske leksikon Elfenbenskystens befolkning Liberias befolkning

https://snl.no/bleke_-_laksetype

2023-01-31

bleke (laksetype)

Store norske leksikon,Biologi,Dyreriket,Ryggstrengdyr,Virveldyr,Strålefinnefisker,Laksefisker,Laksefamilien,Salmo

Bleke er en ferskvannstasjonær, småvokst form av laks som finnes i Otravassdraget inkludert Byglandsfjorden. Den var tidligere tallrik, men vassdragsreguleringer og tildels forsurning av vassdraget har redusert bestanden kraftig. Ulike forvaltningstiltak og forbedring av vannkvaliteten synes å ha reddet bestanden.

Tidlig på 1900-tallet ble det klarlagt av professor Knut Dahl at bleka var en laks, og ikke som tidligere antatt en form av ørret. Da landet etter siste istid lå lavere enn nå, hadde laksen fra sjøen adgang til mange elver som nå er stengt av fosser. Uvisst av hvilken grunn er laks blitt igjen i enkelte av disse vassdragene (som såkalt relikt), og lever og forplanter seg der. Bleka når ikke samme størrelse som laks med adgang til havet (som regel ikke over 30 centimeter lengde). Annen stasjonær laks I Norge finnes i dag ferskvannsstasjonær laks i Namsen (kalt småblank), mens den er utdødd i Arendalsvassdraget. Lignende lakseformer finnes i Vänern i Sverige (disse vandret tidligere blant annet opp i Trysilvassdraget) og Ladoga i Russland, men blir der laksen svært mye større. Slike ferskvannsstasjonære former av laks er også vanlig i Canada, spesielt på Newfoundland. Også hos andre laksefisk som normalt er sjøvandrende er slike ferskvannstasjonære former vanlig. Les mer i Store norske leksikon laks reliktfauna

https://snl.no/Joaquim_Maria_Machado_de_Assis

2023-01-31

Joaquim Maria Machado de Assis

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Sør-Amerikas litteratur,Brasils litteratur

Joaquim Maria Machado de Assis var en brasiliansk forfatter og kritiker som ble født i 1839. Han var også den første presidenten i det brasilianske akademiet og en av sitt lands største kulturpersonligheter.

Det tidlige arbeidet hans er preget av sen-romantikkens litterære idealer. Det var imidlertid prosaverkene han skrev etter 1880 som gav ham en plass i litteraturhistorien. De viktigste romanene er: Memórias póstumas de Brás Cubas (1881) Quincas Borba (1892) Dom Casmurro (1900, svensk oversettelse fra 1954). Assis var en skarp iakttager og psykolog, og som romanforfatter var han på mange måter forut for sin tid. Les mer i Store norske leksikon Brasils historie Brasils litteratur Brasils geografi

https://snl.no/Amati

2023-01-31

Amati

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Musikkinstrumenter,Instrumentmakere

Amati er navnet på en italiensk fiolinbyggerfamilie som er berømt for bygging av strykeinstrumenter med høy teknisk og klanglig kvalitet gjennom over mer enn 100 år på 1500- og 1600-tallet. De best kjente er Andrea Amati, hans to sønner Antonio og Girolamo den eldre, sistnevntes sønn Nicolò, og dennes sønn Girolamo. Størst berømmelse oppnådde Nicolò Amati. Han skal ha bygd noen av de fineste strykeinstrumenter som finnes, deriblant den såkalte store Amati-modellen. Han er også kjent for å ha inspirert og undervist fiolinbyggeren Andrea Guarneri, trolig også Antonio Stradivari.

Andrea Amati Andrea Amati (1511–1577, eventuelt Amadi, han brukte selv «Amadus» på navnemerkene i instrumentene) var den eldste av familiens fiolinbyggere. Han regnes som skaperen av den vanlige utformingen for strykeinstrumenter helt fram til i dag. Selv om Stradivari over hundre år senere forbedret enkelte detaljer, er fremdeles vår tids fiolin langt på vei den samme som Amatis modell. Andrea Amati anses også som grunnlegger av fiolinbyggertradisjonen i Cremona, som flere av de beste fiolinbyggerne i historien tilhører. Hans gjennomtenkte konsept var tuftet på fremragende kvalifikasjoner i håndverket, kunnskap om symmetri og proporsjoner, og omgang med 1600-tallets italienske arkitektur, kunst og musikk.Som mange andre dyktige snekkere og treskjærere arbeidet Amati først for kirken, og kanskje ble han inspirert til å gå i gang med instrumentbygging gjennom disse oppdragene. Som instrumentmaker antas han å ha startet med lutt og gambe. Den første kjente fiolinen fra hans hånd er et instrument med tre strenger, datert 1546. De tidligste av hans få instrumenter som har overlevd er datert 1564 og 1574, og er fioliner i to størrelser og enkelte bratsjer og celloer. Autentisiteten til disse instrumentene er imidlertid usikker.Andrea Amatis stil ble videreutviklet og forfinet av etterfølgerne, men er gjenkjennelig også i de andre familiemedlemmenes instrumenter. Antonio og Girolamo Amati Andrea Amatis to sønner Antonio Amati (1540–1607) og halvbroren Girolamo Amati (1561–1630) overtok og videreførte sin fars virksomhet etter hans død. De ble kjent som «Amati-brødrene», men arbeidet delvis selvstendig. Selv om de offisielt skilte lag som fiolinbyggere i 1588, leverte de instrumenter med felles firmamerke helt fram til 1630. Kvaliteten i brødrenes instrumenter regnes for å ha overgått deres fars standard. Fiolinene ble solgt både i Italia og i nabolandene, og påvirket områdets fiolinbygging i betydelig grad. Konstruksjonen og klangen i instrumentene ble en modell for Cremona-skolens instrumenter, og ble hyppig kopiert og forfalsket. Nicolò Amati Nicolò Amati (1596–1684) var Girolamos sønn, og førte arven videre fra sin far og onkel. Hans ettermæle er knyttet til rollen som lærer for noen av de fremste fiolinbyggerne i historien, men han var også selv en fremragende fiolinbygger, og blir ansett som den dyktigste i Amati-familien. Det høye kvalitetsnivået som var etablert av hans forgjengere ble opprettholdt av Nicolò, i enkelte henseender forbedret. Rundt 1620 hadde han oppnådd en suveren posisjon blant fiolinmakerne i området, og var så og så uten egentlige rivaler. Etter en periode med økonomisk nedgang tok fiolinbyggingen seg opp igjen rundt 1640.Etterspørselen var stor, og mange assistenter og lærlinger var innom Amatis verksted, deriblant Andrea Guarneri, sannsynligvis også Antonio Stradivari. Nicolò Amatis produksjon bestod stort sett av fioliner, men også noen få bratsjer og celloer. Som de andre instrumentmakerne i familien bygde han fioliner i forskjellig størrelse, fra 1628 den såkalte «store Amatimodellen». Forøvrig holdt han seg hovedsakelig til det samme konseptet som hans bestefar Andrea introduserte, og som alle i familien mer eller mindre var tro mot. Nicolò Amatis instrumenter vurderes som elegant i designet og med en klar og myk tone. Overflatebehandlingen er av førsteklasses kvalitet, og tenderer mot en gylden oransje farge. Girolamo Amati Etter Nicolò Amatis død ble verkstedet overtatt av Nicolòs sønn Girolamo Amati (1649–1740). Girolamo fortsatte i samme spor som sine forgjengere, men den store fiolinen hans far hadde utviklet ble mer sjelden. I Girolamos periode begynte produksjonen gradvis å gå nedover, blant annet fordi konkurrenten Stradivari nå var i gang og tok store markedsandeler. I konkurransen mellom de to ble Amati overskygget av den mer berømte kollegaen, og av den grunn fikk han kanskje ikke den anerkjennelse han fortjente.Klangpreferansene var i endring, og Stradivaris instrumenter, med den mer offensive og maskuline tonen i strykeinstrumentene, ble foretrukket. Dessuten var byggekvaliteten i Girolamo Amatis instrumenter ikke den samme som i Nicolò Amatis beste år, selv om tonekvaliteten fremdeles var utsøkt. I 1690-årene ble firmaet rammet av finansielle problemer som endte med en rettssak mot Amati. Han så seg derfor nødt til å gi opp virksomheten og flytte fra byen. Etter 18 år i byen Piacenza kom han tilbake til Cremona i 1715, der han levde resten av livet sammen med familien. Les mer i Store norske leksikon Cremona Guarneri fiolin Litteratur C. Chiesa/P.J. Kass: Survival of the fittest. The Strad, 107 (1996), 1296-1303 L.C. Witten: The surviving Instruments of Andrea Amati. EMc, 10 (1982), 487-94

https://snl.no/Stephan_Jensen_Due

2023-01-31

Stephan Jensen Due

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Religioner og livssyn,Kristendom,Kristen misjonsvirksomhet

Stephan Jensen Due var en pioner i norsk misjonsarbeid. Han var med på å stifte Den norske Israelsmisjon og satt i hovedstyret for Det Norske Misjonsselskap i 17 år.

Due kom til Norge fra Wonsjild i Slesvig i Tyskland og ble ansatt som forstander for Brødremenigheten i Stavanger i 1844. Han ble en sentral skikkelse i det kristne arbeidet i byen, og var blant annet med på å stifte Stavanger Søndagsskoleforening i 1844 og ble valgt inn i forstanderskapet da Ynglingeforeningen ble stiftet i 1868. Due støttet også Lars Skrefsrud, den senere grunnleggeren av Santalmisjonen, da han kom til Stavanger og ble nektet opptak på Misjonsskolen.Due ble rekruttert som huslærer til postmester Kielland og fogd Schiøtz i Stavanger i 1833. Han var kjent som en dyktig språklærer. Frem til 1865 bodde han i Brødremenighetens hus i Asylgaten 6 i Stavanger. Due kom fra herrnhutermiljøet i Christiansfeld på Jylland, som var et sentralt utdanningssted for brødremenigheten og kjent for å være et av de beste studiestedene for unge kvinner i Norden. Blant de som tok utdanning her var den senere forfatteren Camilla Collett.Brødremenigheten var en konservativ kristen bevegelse. Det var blant annet tradisjon at brødrene fikk sine ektefeller utpekt av menigheten. Due var gift tre ganger, og begge de to første giftermålene skjedde ved at menigheten i Christiansfeld pekte ut ektefeller. Da han i 1850 giftet seg for tredje gang, med Adamine M. Schiøtz, søsteren til fogden i Stavanger, skjedde dette også i Christiansfeld. Due fikk stor betydning i det kristne frikirkelige miljøet i Stavanger og ble en sentral skikkelse i utviklingen av misjonsarbeidet. I Stavanger har Ynglingeforeningen en Duesal som er oppkalt etter ham. Les mer i Store norske leksikon Stephan Due i Norsk biografisk leksikon Brødremenigheten Det Norske Misjonsselskap Israelsmisjonen kristen misjonsvirksomhet misjon Eksterne lenker Den norske Israelsmisjon Ynglingen Stephan Due Arkivkilder Statsarkivet i Stavanger, Herrnhutarkivet Litteratur Skarsaune, Oskar (1994). Israels Venner, Norsk arbeid for Israelsmisjonen 1844-1930. Oslo: Luther forlag. Stavrum, Lorentz og Weihe, Hans-Jørgen Wallin (2014). Den norske Grunnlovens trosfundament. Grunnlovens § 2 – jødeparagrafen. Stavanger: Hertervig Akademisk. Nome, John (1943). Det Norske Misjonsselskaps historie i norsk kirkeliv. Stavanger: Bidrag av Ropeid, Andreas og flere. (1975). Stavanger på 1800 tallet. Stavanger: Stavanger kommune Stavanger Kristne Ungdomsforening (1943). Jubileumsskrift. Stavanger: Stavanger Kristne Ungdomsforening Vestlandsposten (1893, 11/1). Nekrolog over Stephan Jensen Due. Vestlandsposten. Øverland, P. (1986). Die Brüdergemeinde in Norwegen. Trondheim: ( se spesielt side 46-48)

https://snl.no/Eintracht_Frankfurt

2023-01-31

Eintracht Frankfurt

Store norske leksikon,Sport og spill,Ballsport,Fotball,Tysk fotball

Eintracht Frankfurt er en tysk idrettsklubb, stiftet 1899, fra Frankfurt. Eintracht Frankfurt spiller i Bundesliga i fotball sesongen 2021/2022.

Klubbens hjemmebane heter Waldstadion (sponsornavn: Deutsche Bank Park) og har en kapasitet på 51500 tilskuere. Hjemmedraktene består av røde trøyer med sorte striper og sorte bukser med røde elementer.Internasjonalt nådde Eintracht Frankfurt sin beste prestasjon i 1980 da de vant UEFA-cupen etter å ha slått Borussia Mönchengladbach i finalen. Klubben tapte finalen i Mesterligaen mot Real Madrid i 1960. Den vant overraskende Europa League 2022.Eintracht Frankfurt har vunnet Bundesliga én gang, i 1959. Utover dette har de en rekke cupmesterskap.Blant de mest kjente spillerne i klubbens historie finner man Jürgen Grabowski, Andreas Möller, Joachim Löw og Bernd Hölzenbein. Nordmennene Jørn Andersen, Jan Åge Fjørtoft, Tore Pedersen, Tommy Berntsen og Jens Petter Hauge har også spilt for klubben. Meritter UEFA-cupen: 1979/1980 Europa League 2022 Bundesliga: 1958/1959 DFB-Pokal: 1973/1974, 1974/1975, 1980/1981, 1987/1988, 2017/2018 Les mer i Store norske leksikon fotball tysk fotball Bundesliga

https://snl.no/diseblot

2023-01-31

diseblot

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Historiske religioner,Norrøn religion

Diseblot er offerseremonier, eller blot, holdt til ære for diser. I den norrøne religionen er diser en betegnelse for kvinnelige makter. De viktigste grupperingene av diser er åsynjer, valkyrjer og norner, men også kvinnelige jotner og alver regnes blant disene.

I vikingtiden ble diseblotene sannsynligvis oftest utført på gårdene, og trolig særlig vært ivaretatt av kvinner. I Víga-Glúms saga fortelles det at folk feiret diseblot om vinteren. I Egil Skallagrimson saga fortelles det om et diseblot som ble holdt om høsten. Dette diseblotet hadde form av et stort gjestebud hvor det ble drukket mye øl.I Uppsala, i det gamle Sveariket, ble det holdt offentlige diseblot i forbindelse med et årlig marked kalt distingen, som fant sted på senvinteren. Snorre nevner dette i Ynglinga saga og Olav den helliges saga. Les mer i Store norske leksikon norrøn mytologi offer blot diser Litteratur Holtsmark, Anne: Norrøn mytologi: tro og myter i vikingtiden, 1970. Lind Idar, Norrøn mytologi fra A til Å. Oslo 2007. ISBN978-82.521-6564-7 Näsström, Britt-Mari: Blot : tro og offer i det førkristne Norden, 2001, isbn 82-530-2146-1. Steinsland, Gro: Norrøn religion: Myter, riter, samfunn, 2005.

https://snl.no/Henri_Duparc

2023-01-31

Henri Duparc

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Klassisk musikk,Den klassiske musikkens historie,Klassisk musikk på 1800-tallet,Internasjonale klassiske komponister og verker på 1800-tallet

Henri Duparc var en fransk komponist som kom til å få stor betydning for utviklingen av den franske solosangen.

Duparc var elev ved en jesuitt-skole der César Franck var lærer, men uten å legge for dagen spesielle talenter for klaverspill. Han leste også jus i studietiden. I tillegg studerte han harmonilære med César Franck som forøvrig var den eneste læreren Duparc hadde. I 1871 grunnla han sammen med Romain Bussine og Camille Saint-Saëns Société Nationale de Musique Moderne.Fra 1885 av, bare 37 år gammel, gjorde Duparcs helse det helt umulig for ham å fortsette med skapende komposisjonsarbeidet. Han fikk diagnosen ”neurasteni” og viet i stedet sitt liv til sin familie og sin andre store lidenskap – tegning og maling. Men rundt århundreskiftet kom en annen lidelse til som gjorde det umulig for ham å fortsette med tegning og maling – han ble gradvis blind.César Franck betraktet Duparc som sin mest begavede elev. Uten å ane det kom Duparcs 13 sanger til å spille en viktig rolle i den franske solosangens utvikling. Han valgte tekster av storheter som Charles Baudelaire, Théophile Gautier, Charles Marie René Leconte de Lisle og Johann Wolfgang von Goethe. Sangene er utviklet fra romansen og fremstår som symfoniske dikt med sangstemmer, spesielt gjelder dette versjonene med orkesterakkompagnemang. Sangene utvider rammen for solosang gjennom en ekspressiv forening av tekst og musikk i tillegg til et meget poetisk følelsesuttrykk. Med dette bringes den franske solosangen flere utviklingsskritt videre. Komposisjoner I tillegg til de 13 sangene kan disse verkene nevnes: orkesterstykkene Poème nocturne (1874) det symfoniske diktet Léonore (1875) Danse lente Rêveries for klaver (1863?) Feuilles volantes op. 1 for klaver (1869) Beaulieu for klaver (1869) sonate for bratsj og klaver (1867). Les mer i Store norske leksikon Musikk i Frankrike

https://snl.no/Knut_Borge

2023-01-31

Knut Borge

Store norske leksikon,Samfunn,Medier,TV og radio,TV- og radiopersoner

Knut Borge er en norsk journalist, programleder og entertainer, særlig kjent som kunnskapsrik jazzentusiast og humoristisk, munnrapp programleder.

Bakgrunn Borge jobbet som journalist i VG fra 1980 til 1985, som jazzspaltist i samme avis fra 1979 til 1989 og i Dagens Næringsliv fra 1990 til 1995. NRK Som frilanser i NRK fra 1973 jobbet han innen både radio og TV, og ble blant annet kjent for programpostene Borgulfsen (fra 1984) med Torkjell Berulfsen, jazzprogrammet Swing & Sweet (fra 1986) med Leif «Smoke Rings» Anderson (1925–1999), jazz- og filosofiprogrammet Studio Sokrates (fra 2001) med Lars Nilsen og BluesAsylet (fra 2004) med Knut Reiersrud. Borge var også programleder for en rekke underholdningsprogrammer i NRK i 1990-årene, deriblant flerårig programleder for Spellemannprisen. Borge var sist på skjermen i TV-versjonen av radioprogrammet 20 spørsmål, som han ledet i åtte år før Trond-Viggo Torgersen tok over som programleder i 2012. Borge døde i 2017, etter en tids sykdom. Bøker Borge utga bøkene Det største siden Svartedauen (1986) og Kjære Skrythals (1994), sistnevnte med Tore Skoglund. Utmerkelser I 1996 mottok han Riksmålsforbundets Lytterpris, som et bevis på sin «bruk av fremragende språk i radio». Les mer i Store norske leksikon NRK jazz Torkjell Berulfsen

https://snl.no/Peter_Jonas_Collett

2023-01-31

Peter Jonas Collett

Store norske leksikon,Jus,Jurister

Peter Jonas Collett var en norsk jurist og litteraturkritiker; bror av Johan Christian Collett, far til Robert Collett, gift med Camilla Collett.

Han var professor i lovkyndighet ved Universitetet i Christiania fra 1848. Hans Forelæsninger over Familieretten (1859) er den eldste systematiske fremstilling i Norge av dette emne. Forelæsninger over Personretten kom ut i 1865–1866 i to bind.Han hadde sterke litterære interesser og leverte tallrike estetisk-kritiske bidrag, blant annet i Den Constitutionelle (1837–1840). Han stod Welhaven nær og kritiserte Wergeland. Men at han også kunne forstå sin motstanders geni, viser han i brev og dagbøker (Studenteraar, utgitt 1934). I kalenderen Ydale (1851) offentliggjorde han en samling Breve fra Rom. Les mer i Store norske leksikon Peter Jonas Collett i Norsk biografisk leksikon

https://snl.no/Anders_Bj%C3%B8rgaard

2023-01-31

Anders Bjørgaard

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Samtidskunst,Norske tegnekunstnere

Anders Bjørgaard var en norsk serietegner og illustratør. Han er særlig kjent for sine tegninger til Sigurd Lybecks historier om den komiske figuren Jens von Bustenskjold, som fra 1934 ble trykket som tegneserier i Arbeidermagasinet (senere Magasinet for Alle). Han illustrerte Johan Falkbergets Den nye Bør Børson (1927).

Han studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (1919) og gikk skulpturlinjen ved Statens kunstakademi (1920–1924, under billedhoggeren Wilhelm Rasmussen.I 1970 ble det avduket en minnestein etter ham på hans fødested Ålen. Les mer i Store norske leksikon Anders Bjørgaard i Norsk kunstnerleksikon illustrasjon Jens von Bustenskjold tegneserier tegning Litteratur Falkberget, Johan og Anders Bjørgaard. (1927). Den nye Bør Børson jr. Oslo: Vindhol. Fulltekst hos NB digital Lybeck, Sigurd og Anders Bjørgaard. (1991). Det våres i Oladalen: med historiene Hytteturen og To spissburer finner på en ny jobb. Oslo: Bladkompaniet. Fulltekst hos NB digital

https://snl.no/Erik_Magnusson

2023-01-31

Erik Magnusson

Store norske leksikon,Historie,Norsk og nordisk historie,Sveriges historie

Erik Magnusson var en svensk hertug, sønn av kong Magnus Ladulås. Erik var gift med norske kong Håkon 5 Magnussons datter Ingebjørg, og ble far til den norske og svenske konge Magnus Eriksson.

Erik Magnusson var en sentral skikkelse i nordisk politikk i sin tid. En stund var han regent i landskapene i det nåværende Sørvest-Sverige. Broren, kong Birger av Sverige, lot ham og broren Valdemar sperres inne på Nyköpinghus («Nyköpings gästabud») i desember 1317, og der døde de.Eriks liv er behandlet i Erikskrönikan. Les mer i Store norske leksikon Erik Magnusson i Norsk biografisk leksikon Erikskrönikan Nyköpings gästabud Norge i høymiddelalderen Sveriges historie

https://snl.no/anarki

2023-01-31

anarki

Store norske leksikon,Religion og filosofi,Filosofiens fagdisipliner,Politisk og økonomisk filosofi

Anarki er en betegnelse på en politisk tilstand der et område er uten en fungerende statsmakt eller annen overordnet myndighet. Dette området kan være et territorium eller landområde, men anarki kan også brukes i en overført betydning om lovløse tilstander innenfor en bestemt del av samfunnslivet, der staten ikke griper inn på samme måte som på andre felt.

Vanligvis oppfattes anarki som et negativt ladet begrep, og ofte brukes det som et synonym til «kaos», «uorden» og «lovløshet». I en slik negativ forstand omtales gjerne tilstandene i såkalte «svake stater» eller «mislykkede stater» som en form for anarki. For eksempel i borgerkrigsrammede land som Afghanistan, Libya og Somalia har internasjonalt anerkjente myndigheter mistet kontrollen i deler av landet, og i flere områder finnes det derfor ikke en fungerende statsmakt. Anarkisme I enkelte sammenhenger oppfattes imidlertid anarkiet som en ønskelig samfunnstilstand der staten enten er betydelig svekket eller avskaffet fullstendig. Det gjelder særlig blant tilhengere av anarkismen, som legger til grunn at staten og den maktutøvelsen som den representerer, er (stort sett) unødvendig og uønsket. I stedet legger anarkistene til grunn at mer harmoniske og rettferdige samfunn kan oppstå uten en overordnet tvangsmakt, fordi mennesker fra naturens side er sosiale og samarbeidsvillige, men at staten og markedsøkonomien gjør mennesker grådige og egoistiske.Anarkismen har hatt innflytelse på enkelte radikale bevegelser i typiske overgangsfaser og krisetilstander, for eksempel blant republikanerne under den spanske borgerkrigen og blant forkjempere for kurdisk selvstyre i Rojava i den pågående krigen i Syria. De politiske forholdene i enkelte uveisomme grense- og fjellområder i blant annet Sørøst-Asia og Midtøsten kan også sies å være preget av anarki, uten at det dermed er sagt at lokalsamfunnene i disse områdene er lovløse eller kaotiske – selv om en stat i realiteten ikke er til stede i lokalbefolkningens dagligliv. Anarkibegrepet i studiet av internasjonal politikk Anarki kan også brukes mer eller mindre nøytralt som en beskrivelse av forholdene mellom verdens stater, siden det ikke finnes noen «stat» eller overordnet myndighet som kan regulere forholdene dem i mellom. I det statsvitenskapelige studiet av internasjonal politikk finner vi derfor betegnelsen anarki i en tredje betydning, som et ord for måten det internasjonale samfunnet i det minste dypest sett er organisert på. Les mer i Store norske leksikon anarki – politikk mellom stater anarkisme politisk filosofi Litteratur Hedley Bull m. fl.: The Anarchical Society: A Study of Order in World Politics. Fourth Edition. Palgrave, 2012. Jon Hovi og Raino Malnes (red.): Anarki, makt og normer: innføring i internasjonal politikk. Abstrakt forlag, 2011. Mehran Kamrava (red.): Fragile Politics: Weak States in the Greater Middle East. C. Hurst & Co., 2016. Carne Ross: The Leaderless Revolution: How Ordinary People Will Take Power and Change Politics in the 21st Century. Simon & Schuster, 2011. James C. Scott: The Art of Not Being Governed: An Anarchist History of Upland Southeast Asia. Yale University Press, 2009. James C. Scott: Two Cheers for Anarchism: Six Easy Pieces on Autonomy, Dignity, and Meaningful Work and Play. Princeton University Press, 2012.

https://snl.no/K%C3%A5re_Bj%C3%B8rk%C3%B8y

2023-01-31

Kåre Bjørkøy

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Musikk,Klassisk musikk,Norske klassiske sangere

Kåre Bjørkøy er en norsk sanger (tenor) og musikkforsker, som har delt sitt virke mellom utøvende og pedagogisk virksomhet.

Bjørkøy ble cand. philol i 1975 etter studier i stemmefysiologi og forskningsmetodikk. Han debuterte i rollen som Hertugen i Rigoletto av Giuseppe Verdi på Den Norske Opera i februar 1975 og har senere gjestet en rekke nordiske operascener, blant annet Kungliga Operan i Stockholm og Det Kongelige Teater i København. Han har medvirket på en rekke plateinnspillinger.Han ble tilsatt som professor i sang ved Trøndelag Musikkonservatorium i 1975 (innlemmet i NTNU fra 1996), der han var ansatt frem til 2018. I 2002–2003 ved han dosent ved Det KGL Jyske Konservatorium i Århus.Hans forskningsarbeider har fokusert på stemmens fysiologi, og han har gitt en rekke forelesninger og kurs i Sverige og Finland i tillegg til Norge. Sentrale operaroller Giuseppe Verdi: Hertugen i Rigoletto, Alvaro i La Forza del Destino, Alfred i La Traviata, Gustavo i Maskeballet, Manrico i Trubaduren og tittelrollen i Don Carlos Giachomo Puccini: Cavaradossi i Tosca, Des Grieux i Manon Lescaut, Rodolfo i La Bohème, Pinkerton i Madama Butterfly og Pang i Turandot Pietro Mascagni: Turriddu i Cavalleria Rusticana Ruggero Leoncavallo: Arlekino i Pagliacci Pjotr Tsjajkovskij: Lenskij og M. Tricquet i Eugen Onegin Leos Janacek: Boris i Katja Kabanova Johann Strauss den yngre: tittelrollen i Zigeunerbaron og Alfred i Flaggermusen Wolfgang Amadeus Mozart: Belmonte i Die Entführung der Serail og tittelrollen i Idomeneo Innspillinger Edvard Grieg: fra Sigurd Jorsalfar, Olav Tryggvason, Den Bergtekne, med London Symphony Orchestra, 1978 Eivind Groven: Draumkvede, med Royal Philharmonic Orchestra, 1982 Rued Langgaard: Anti-Christ, med Sjællands Symfoniorkester, 1988 Dikt som synger, med pianisten Turid Bakke Braut, 1993/1994 Bjørkøy-tenorene, med blant annet Luftforsvarets Musikkorps, 1998 Sagaby, med blant annet TrondheimSolistene og Sigrun Bjørkøy som medsolist, 1997 Vitenskapelige publikasjoner Når Norske Sangere Synger Norsk ; i Norsk Stemmepedagogisk tidsskrift, Stemmer som stemmer, 1994) Stemmeklang og Tungeform ; i Flerstemmige Innspill: NMH-publikasjoner 2001:1 Consequences from Emotional Stimulus on Breathing for Singers ; hovedforfatter: Professor Viggo Pettersen, UiS: i Journal of Voice, mai 2009. Klassiske sangere og deres arbeidsmiljø ; i Mangfold og Visjon, musikkvitenskapelig antologi til Ola Kai Ledang; Tapir forlag, Trondheim 2011 May Opera Singers`Native Dialect Stimulate Emotional Expression in their Singing? Pan European Voice Conference 13, Copenhagen, Abstract Book Medforfatter i: Maarit Aura, Ahmed Geneid, Kåre Bjørkøy, Helena Rantanen & Anne Maria Laukkanen: The Nasal Musculature as a Control Panel for Singing – Why Classical Singers Use a Special Facial Expression? – Journal of Voice, 2019, Vol.33,Issue 4, pp. 510 -515 Les mer i Store norske leksikon opera

https://snl.no/Edward_Emerson_Barnard

2023-01-31

Edward Emerson Barnard

Store norske leksikon,Realfag,Astronomi,Astronomi,Personer innen astronomi

Edward Emerson Barnard var en amerikansk astronom ved Lick-observatoriet i 1887–1895, professor ved universitetet i Chicago og astronom ved Yerkes-observatoriet i 1895–1923. Han var en pioner innenfor astrofotografering og en ledende observasjonsastronom på sin tid.

Barnard oppdaget hele 16 kometer. I 1884 oppdaget han dverggalaksen NGC 6822 i Den lokale gruppe, som også kalles Barnards galakse. I 1892 oppdaget han den femte månen rundt Jupiter, Amalthea. Dette var den første månen som ble oppdaget rundt Jupiter siden Galileo Galilei sin tid. I 1916 oppdaget Barnard stjernen som har fått navnet Barnards stjerne. Han oppdaget også at mørke områder på himmelen ikke skyldes fraværet av stjerner, men tilstedeværelsen av en mørk tåke som skjuler stjernene som ligger bakom. Barnard publiserte en katalog over rundt 200 mørke tåker i 1919. Et utvalg av Barnards vakreste bilder av Melkeveien er samlet i Photographic Atlas of Selected Regions of the Milky Way (1927). Les mer i Store norske leksikon stjerne galakse

https://snl.no/Bj%C3%B8rn_Bj%C3%B8rnsen

2023-01-31

Bjørn Bjørnsen

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Norsk og samisk litteratur,Nyere norsk litteratur

Bjørn Bjørnsen er en norsk journalist og forfatter. Han har skrevet og vært medredaktør av flere bøker om historiske emner.

Blant Bjørnsens utgivelser er Norge etter 1945 (1975), Det utrolige døgnet (1977), Narvik 1940 (1980) og Slik vi så det. 50 år gjennom kameraøyet (1983). Videre har han utgitt Arbeiderbladets historie i 2 bind: Har du hjerte? Tusener lider! (1984) og Har du frihet og sommersol kjær? (1986). Videre har han skrevet Våre nye folkeeventyr. Medieindustrien mot år 2000 (1993). Han har også utgitt flere lærebøker.Bjørnsen var formann i Norsk Faglitterær Forfatterforening i periodene 1978–1979, 1982–1983 og 1986–1988. Les mer i Store norske leksikon Bjørn Bjørnsen i Norsk biografisk leksikon

https://snl.no/dr%C3%B8m

2023-01-31

drøm

Store norske leksikon,Psykologi,Kognitiv psykologi

Drøm er opplevelser – bilder, tanker, følelser – under søvn. Drømmer kan være kortvarige (sekunder) til relativt langvarige (flere minutter).

Drømmevirksomheten foregår typisk i perioder med såkalt REM-søvn, en lettere søvn kjennetegnet ved et spesielt mønster av hjernebølger og med hurtige øyebevegelser (rapid eye movements). Disse periodene opptrer gjennomsnittlig fire til seks ganger per natt.Når folk vekkes under drøm, kan drømmen gjerne rapporteres. Ellers vil drømmer oftest ikke huskes. Drømmene er gjerne resultat av nylige opplevelser eller mer eller mindre tilfeldig aktivering av minner og forestillingsbilder. Drømmetyding og det underbevisste Fra gammel tid er drømmen blitt tillagt stor betydning som kilde for guddommelige åpenbaringer og profetiske henvisninger. Noen kjente eksempler er faraos drøm som blir tydet av Josef i 1. Mosebok kapittel 41, Josefs drøm i forbindelse med Jesu fødsel (Matteus kapitel 2) og dronning Mayas drøm i forbindelse med Buddhas fødsel. I mange religioner, ikke minst naturreligioner, står drømmetyding sentralt, noe som har bidratt til at drømmetyding i dag praktiseres innenfor alternativ religiøsitet, ofte inspirert av Carl Gustav Jungs teorier, sjamanistiske kulturer og annet.Forsøk på en psykologisk fundert drømmetydning ble først vist av Sigmund Freud; hans bok Die Traumdeutung utkom 1900. De fleste drømmer har ingen umiddelbart forståelig mening. Freud viste at det er mulig å finne mening i det tilsynelatende meningsløse ved å bruke den psykoanalytiske innfallsmetode (psykoanalyse). Bak det åpenbare eller manifeste drømmeinnhold avdekkes ved analysen skjulte eller latente drømmetanker, som kan være uttrykk for et ønske.Omformingen av de latente drømmetanker til det manifeste drømmeinnhold kalte Freud drømmearbeidet. Og studiet av dette drømmearbeid var etter hans mening en av de viktigste kilder til kunnskap om det ubevisste sjelsliv. I drømmen kan ting og forhold bli fremstilt ved hjelp av symboler hvis betydning den drømmende selv ikke kjenner. Analogier til drømmesymbolene kan man finne i språkbruk, i mytologi og folklore.Freuds drømmeteorier er blitt kritisert fra flere hold. Fra 1950-årene ble det innledet en ny epoke i drømmeforskningen gjennom studiene til Dement, Aserinsky og Kleitman. I psykiatrien Psykiateren tillegger pasientens søvnmønster og drømmer stor betydning fordi søvnforstyrrelser forekommer ved mange alvorlige og mindre alvorlige psykiske sykdommer, og fordi drømmer kan sies å inneholde symbolske uttrykk for alle slags innviklede og skjulte følelser som av en eller annen grunn (for eksempel samfunnsnormer eller angst) undertrykkes om dagen. Den stemningen som pasienten har opplevd i løpet av dagen, spiller en viktig rolle for hvordan drømmen utformes og meddeles andre.En depressiv stemning har ofte et sykelig og sorgfullt drømmeinnhold til følge. Seksuelle følelser kan også bidra til drømmenes innhold. Angstdrømmer som ofte kommer tilbake, er velkjent. De kan gå over i såkalte mardrømmer (mareritt) som fører til virkelige angsttilstander, som kan være så sterke at den som drømmer, våkner av dem. Hos voksne kan da drømmebildet, når det blir bevisst, bli til en stadig tilbakevendende pinsel. Hos barn kan plutselige anfall av frykt (pavor nocturnus, nattskrekk) oppstå, og disse kan føre til oppvåkning og ubehagelige reaksjoner (skrik eller gråt), men som sjelden er ledsaget av en tydelig erindring om de angstvekkende tildragelsene i drømmeverdenen. Les mer i Store norske leksikon søvn døgnrytmer bevissthet

https://snl.no/grevinne

2023-01-31

grevinne

Store norske leksikon,Historie,Historiske hjelpevitenskaper,Adelsvesen

Grevinne er en høyadelstittel, som brukes om en greves hustru eller datter. Den tilsvarende mannlige tittelen er greve.

Vanligvis innebærer grevinnetittelen ikke noen personlige forrettigheter, og en grevinnes plassering i rangordningen avledes da av hennes ektemanns eller fars rang, men noen grevelige verdigheter kan også arves av kvinner (for eksempel tittelen som grevinne av det skotske grevskapet Sutherland), og grevinnen vil i slike tilfeller inneha de samme rettigheter som en mannlig bærer av tittelen.I 1677 ble kong Christian 5s elskerinne Sophie Amalie Moth utnevnt til grevinne av Samsøe, og den danske kongen Frederik 7 utnevnte i 1850 sin elskerinne Louise Rasmussen til lensgrevinne Danner, samme dag som han giftet seg med henne «til venstre hånd».På fransk heter grevinne comtesse. I Danmark-Norge og andre steder ble komtesse især brukt om en greves ugifte datter. Det italienske ordet for grevinne er contessa, det spanske condesa, det tyske gräfin. Det engelske ordet for grevinne, countess, brukes både om hustruen til count (greve) og earl. Les mer i Store norske leksikon greve adel

https://snl.no/Eretria

2023-01-31

Eretria

Store norske leksikon,Historie,Arkeologi,Klassisk arkeologi,Gresk arkeologi

Eretria er et sted i Hellas, på øya Evvia, ved Evripos-sundet, 18 kilometer sørøst for Khalkis, hvor det finnes ruiner av templer og bymurer fra antikken.

I sin blomstringstid på 700-tallet fvt. grunnla Eretria en rekke kolonier i Egeerhavet og Adriaterhavet, blant annet Kerkyra. Eretria ble ødelagt av perserne i 490 fvt., men spilte igjen en viktig rolle under striden mot Filip av Makedonia. I 198 fvt. ble Eretria endelig ødelagt av romerne. Les mer i Store norske leksikon Evvia den greske antikken den greske antikkens forhistorie den greske antikkens kunst og arkitektur

https://snl.no/Durham_-_by_i_England

2023-01-31

Durham (by i England)

Store norske leksikon,Geografi,Verdens geografi,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands geografi

Durham er en by i Storbritannia, England, ved elven Wear, 15 kilometer fra Nordsjøen. Byen er hovedstad og administrasjons-, kultur- og utdanningssenter i grevskapet Durham, og har 47 785 innbyggere (2011).

Utviklingen av det moderne Durham blir i noen grad hindret av nærheten til urbane områder som Tyne and Wear og Redcar and Cleveland, men Durham har imidlertid aldri vært en industriby, og den industrielle revolusjon gikk nesten ubemerket forbi. Den er først og fremst et administrativt, kulturelt og religiøst senter for regionen.Det gamle bysentrum ligger på en smal landtange i en sving ved elven Wear. Katedralen, som ble påbegynt i 1093, er Englands betydeligste romanske kirkebygg. Korets ribbehvelv er blant de tidligste slike i Europa idet koret stod ferdig i 1099. Det for sin tid meget høye skipet var ferdig i 1133; omtrent samtidige er vesttårnene. Det opprinnelig spirkronede sentraltårnet stod ferdig to hundreår senere. Katedralen er et av de vakreste eksempler på normannisk arkitektur. Helgenene St. Cuthbert og Beda er begravd her.Durham Castle ble bygd av Vilhelm 1 Erobreren i 1072 og huser en del av universitetet. Calouste Sarkis Gulbenkians museum for orientalsk kunst og arkeologi åpnet i 1960. Orientalmuseet er tilknyttet universitetet. Universitetet ble grunnlagt i 1832. Både slottet og katedralen har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 1986.Rowan Atkinson og Tony Blair er begge født i Durham. Les mer i Store norske leksikon England – lokale myndigheter England Storbritannias geografi

https://snl.no/Arendals_Fossekompani_ASA

2023-01-31

Arendals Fossekompani ASA

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Energi,Kraftselskaper og kraftverk

Arendals Fossekompani er et industrielt investeringsselskap. Konsernet opererer i flere ulike bransjer og er gjennom datterselskaper representert i mange land. Morselskapets egen virksomhet driver primært med kraftproduksjon.

Vannkraft Kraftproduksjonsselskapet ble dannet i 1896, med hovedkontor i Froland i Agder og eier og driver tre vannkraftverk i Nidelva i Arendalsvassdraget.Bøylefoss kraftverk (65 MW, 400 GWh/år), Flatenfoss 2, i drift fra 1981 (5,5 MW, 35 GWh/år) og Flatenfoss 3, i drift fra 2009 da den erstattet Flatenfoss 1 (7,1 MW, 45 GWh/år). Samlet maksimal stasjonsytelse 77,6 MW og midlere årsproduksjon cirka 480 GWh. Energilagring Ampwell er et batterisentrert konsept for energilagring. I april 2022 kjøpte AFK 54,9 prosent andel av teknologiselskapet Commeo som spesialiserer seg på energilagring og energistyringsløsninger. Les mer i Store norske leksikon vannkraft energi i Norge Eksterne lenker Arendals Fossekompanis nettsider Litteratur Dannevig, Birger: Aktieselskabet Arendals Fossekompani : 1896–1911–1961, 1960. Folkman, Kristian, red.: Kraft og børs : A/S Arendals fossekompani : 1896–1996, 1996.

https://snl.no/Johan_Browallius

2023-01-31

Johan Browallius

Store norske leksikon,Historie,Norsk og nordisk historie,Sveriges historie

Johan Browallius var en svensk geistlig, politiker og vitenskapsmann. Han var professor i Åbo fra 1737, først i fysikk, senere i teologi. I 1749 ble han biskop samme sted.

Browallius opptrådte på riksdagen i 1746–1747 og i 1751–1752 som hattepartiets erklærte tilhenger. Han hevdet kraftig stendenes suverenitet (skriftet Om irriga begrepp rörande fundamentallagen). Browallius utga en rekke tidsskrifter av økonomisk eller moraliserende art og utfoldet en mangesidig forfattervirksomhet, som spente over teologi, filosofi, pedagogikk, språk- og naturforskning. Les mer i Store norske leksikon Sveriges historie Finlands historie Åbo (Turku) – historie

https://snl.no/br%C3%B8nnramme

2023-01-31

brønnramme

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Petroleum,Petroleumsutvinning,Boreteknologi

Brønnramme er en kraftig ramme av sammensveisede stålrør som brukes på havbunnen for å holde på plass og beskytte brønnhoder og ventiltrær.

Ofte brukes én brønnramme for en klynge med petroleumsbrønner som sprer seg ut til de ulike delene av reservoaret fra et punkt på havbunnen. Brønnrammen har ofte koniske pinner for å styre på plass de ulike delene av brønnkontrollutstyret med et minimum av, eller helt uten, dykkerassistanse på store havdyp.Ofte har brønnrammen en overbygning som skal beskytte brønnhodet mot fallende gjenstander og hindre at fiskeredskap setter seg fast. Les mer i Store norske leksikon petroleumsutvinning petroleum petroleumsbrønn

https://snl.no/brunskrubb

2023-01-31

brunskrubb

Store norske leksikon,Biologi,Soppriket,Stilksporesopper,Hymeniesopper,Ekte hymeniesopper,Agaricomycetidae,Rørsoppordenen,Boletaceae,Skrubber

Brunskrubb er en meget vanlig matsopp som vokser i hele landet. Den har beige til brun hatt, og gråhvit stilk med brune til svarte, små flekker (ser skrubbet ut).

Brunskrubb er en rørsopp og er beslektet med rødskrubb. Den har ingen giftige dobbeltgjengere og gir i motsetning til rødskrubb ikke ubehag ved for kort oppvarming. Den danner sopprot (mykorrhiza) med bjørk. Forveksling Enkelte lignende arter vokser under osp, hassel og andre løvtrær. De er alle spiselige. Systematikk Nivå Norsk navn Vitenskapelig navn Rike Sopp Fungi Rekke Stilksporesopper Basidiomycota Underrekke Hymeniesopper Agaricomycotina Klasse Agaricomycetes Orden Boletales Familie Boletaceae Slekt Skrubber Leccinum Art Brunskrubb L. scabrum Les mer i Store norske leksikon matsopp rørsopp sopp

https://snl.no/James_Buchanan

2023-01-31

James Buchanan

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Nord- og Mellom-Amerika,USAs historie

James Buchanan var en amerikansk politiker for Det demokratiske partiet, og USAs 15. president fra 1857 til 1861.

Politisk karriere Buchanan var medlem av Representantenes hus i 1821–1831 og av Senatet i 1834–1845. Som sendemann i St. Petersburg sluttet han i 1832 den første handelstraktaten mellom Russland og USA. Han var utenriksminister under president James Knox Polk i perioden 1845–1849, og førte de viktige forhandlingene med England som resulterte i overenskomsten om Oregon. President I 1856 ble Buchanan valgt til president som demokratenes kandidat. Han greide i sin presidenttid ikke å demme opp for de voksende motsetninger mellom sørstatene og nordstatene og ble anklaget for å favorisere sørstatene. Etter valget av Abraham Lincoln i 1860, og de første sørstaters uttreden av unionen, prøvde han å megle og arbeidet for en fredelig løsning. Buchanan støttet Lincoln etter hans tiltredelse som president. Les mer i Store norske leksikon USAs historie Presidenter i USA USAs politiske system oversikt over USAs historie Den amerikanske borgerkrigen

https://snl.no/aktivslam-renseanlegg

2023-01-31

aktivslam-renseanlegg

Store norske leksikon,Teknologi og industri,Bygg og anlegg,VVS,Vannrensing

Aktivslam-renseanlegg, anleggstype for biologisk rensing av avløpsvann. Avløpsvannet ledes inn i en aktivslamtank der mikroorganismer står for nedbrytning av avløpsvannets avfallsstoffer. Mikroorganismene befinner seg suspendert i vannfasen i form av små slampartikler (aktivt slam). Slammet holdes suspendert i aktivslamtanken ved hjelp av mekanisk omrøring for anaerobe biologiske prosesser, eller ved hjelp av luftinnblåsing i aerobe biologiske prosesser.

Det aktive slammet følger avløpsvannet ut av aktivslamtanken, og må derfor separeres fra det rensede avløpsvannet i et sedimenteringsbasseng. Fra sedimenteringsbassenget pumpes det aktive slammet tilbake til aktivslamtanken. En liten del av dette aktive slammet (tilsvarende den kontinuerlige produksjonen av mikroorganismer) tas imidlertid ut av returstrømmen. På denne måten kan man opprettholde en høy (og stabil) konsentrasjon av mikroorganismer i aktivslamtanken. Overskuddsslammet utgjør renseanleggets slamproduksjon (se kloakkslam).Bruk av aktivt slam er tradisjonelt den mest brukte metoden for biologisk rensing av avløpsvann. De senere årene har imidlertid interessen for biofilm-renseanlegg vært økende. Les mer i Store norske leksikon vannrensing biologisk rensing

https://snl.no/Daphne_Du_Maurier

2023-01-31

Daphne Du Maurier

Store norske leksikon,Språk og litteratur,Litteratur i verden,Europa,Storbritannia og Nord-Irlands litteratur,Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet

Daphne Du Maurier var en britisk forfatter som er kjent for sine mange populære romaner og fortellinger.

Blant de mest kjente finner vi Jamaica-kroen (Originaltittel: Jamaica Inn, 1936. Norsk oversettelse, 1938), Rebecca (1938, norsk oversettelse 1939) og Min kusine Rachel (Originaltittel: My Cousin Rachel, 1951. Norsk oversettelse, 1951).Blant hennes senere romaner kan nevnes Glassblåserne (Originaltittel: The Glass Blowers, 1963. Norsk oversettelse, 1964) og Huset ved stranden (Originaltittel: The House on the Strand, 1969. Norsk oversettelse, 1970). Selvbiografien Growing Pains kom i 1977, The Rebecca Notebook and Other Memories i 1981, og Enchanted Cornwall i 1989.Du Mauriers bøker er spennende, ofte sentimentale og melodramatiske, og flere er blitt filmatisert. Alfred Hitchcock regisserte en versjon av Jamaica Inn (1939), fikk deretter enorm kinosuksess med Rebecca (1940). Han baserte også grøsseren The Birds (Fuglene, 1963) på en Du Maurier-novelle. Blant øvrige filmatiseringer bør nevnes Nicolas Roegs Don't Look Now (Avdøde advarer, 1973).Daphne Du Maurier er sønnedatter av George Louis Du Maurier. Les mer i Store norske leksikon Storbritannias litteratur

https://snl.no/Crazy_Horse

2023-01-31

Crazy Horse

Store norske leksikon,Historie,Verdens historie og samtidshistorie,Nord- og Mellom-Amerika,Folkegrupper i Nord- og Mellom-Amerika,Folkegrupper i Nord-Amerika

Crazy Horse var høvding i det nordamerikanske urfolket lakota. Han var av oglalastammen. Han minnes av lakotaene som en av deres fremste lederskikkelser.

I slaget ved Little Bighorn i 1876 ledet han hovedangrepet mot general George Armstrong Custer. Crazy Horse overga seg året etter med 2000 krigere. Han ble lokket til Fort Robinson i Nebraska, og ble myrdet der. Minnesmerke I Black Hills i South Dakota, cirka 30 kilometer sørvest for Mount Rushmore, ligger Crazy Horse Memorial. Minnesmerket består av en gigantisk skulptur som hugges ut i fjellet. Den ble påbegynt i 1948 av billedhuggeren Korczak Ziolkowski (1909–1982) etter anmodning fra lakotaledere, og er fortsatt under arbeid. Når skulpturen blir ferdig, vil den være den største i verden, 195 meter lang og 171 meter høy. Hodet til Crazy Horse, som er fullført, er 26,5 meter høyt.Crazy Horse Memorial omfatter også blant annet Indian Museum of North America og Native American Cultural Center. Les mer i Store norske leksikon den amerikanske urbefolkningen USAs historie

https://snl.no/elektronenergi_b%C3%A5ndgap

2023-01-31

elektronenergi båndgap

Store norske leksikon,Realfag,Fysikk,Materialfysikk

Et båndgap er en fysisk størrelse som sier noe om hvilke energier elektroner i et materiale kan ha. Nærmere bestemt kan elektronene i materialet ikke ha energier som ligger inni båndgapet.

Dersom et båndgap eksisterer i et materiale, vil størrelsen på gapet være avgjørende for den elektriske ledningsevnen til materialet. Beskrivelse Materialer består av atomer som inneholder elektroner. Disse elektronene befinner seg i ulike energinivåer som kan beskrives av den fysiske teorien kvantemekanikk. Alle de tilgjengelige energinivåene utgjør sammen det som kalles for en båndstruktur til materialet. Et bånd er et sett med tillatte energier som elektronene i materialet kan ha. Energibåndene i materiale kan være adskilt av regioner hvor ingen tillatte energier eksisterer. Disse regionene kalles for båndgap. Jo større båndgapet er, jo vanskeligere er det for elektroner å flytte seg fra et bånd til båndet over. En slik forflytning er nødvendig for at materialet skal kunne transportere elektrisk strøm. Dermed avgjør båndgapet, sammen med i hvilken grad et energibånd er fylt av elektroner, den elektriske ledningsevnen til materialet. Størrelsen på båndgapet avgjør om materialet klassifiseres som en halvleder eller isolator. Det finnes ingen universelt akseptert størrelse på båndgapet som skiller de to typene materiale. Materialer med båndgap godt under 1 elektronvolt (eV) kalles som regel halvledere, mens materialer med båndgap godt over 1 eV som regel kalles isolatorer. Les mer i Store norske leksikon faststoff-fysikk elektron båndstruktur Ferminivå

https://snl.no/al_secco

2023-01-31

al secco

Store norske leksikon,Kunst og estetikk,Bildende kunst,Kunstvitenskap,Teknikker og materialer i bildende kunst

Al secco er en italiensk betegnelse for en type veggmaleri og tilhørende teknikk som går ut på å påføre maling på tørr mur (puss) i motsetning til freskomaleri (al fresco) hvor malingen legges på våt murpuss.

Pigmenter og bindemidler I teknikken al secco er malingens pigmenter blandet i et bindemiddel, vanligvis tempera eller kasein, men også kalkvann (som krever noe fuktet murpuss). Egenskaper Et veggmaleri utført al secco får en matt overflate. Malingslaget blir liggende ytterst på veggens flate og forbinder seg ikke kjemisk med murpussen, som er tilfellet i fresker utført på våt mur. Bruk og historikk Teknikken al secco var vanlig i antikken. I middelalderen og renessansen var al secco en mye benyttet teknikk i utsmykning av murvegger og tak. I renessansen brukte man dessuten teknikken al secco til å utføre detaljer i fresker på våt mur (som var tørket). Men sekundær påføring av maling i teknikken al secco kan over lang tid medføre at fargelaget blir ustabilt og flasser av. Teknikken al secco er fremdeles et aktuelt alternativ i utsmykning av murvegger. Les mer i Store norske leksikon kalkmaling kunst puss veggmaleri Litteratur Mayer, Ralph (1970). The Artist's Handbook of Materials and Tenchniques. New York: Viking Press